Orr studerte medisin og praktiserte en kort periode som
lege. Men det var forsking som skulle bli hans arena. I 1914
ble orr utnevnt til direktør for "Rowett Researc
Institute" i Arberdeen - en stilling han beholdt til
1945.
Instituttet utmerket seg i ernæringsforskning.
Orr satte søkelyset på sammenhengen mellom inntekt
og ernæring. I 1938 møttes representanter for
de nasjonale komiteene i Folkeforbundet i Genève for å se
verdens ernæringsproblem under ett. I 1942 reiste orr
til USA for å legge frem sitt syn på
en global ernæringspolitikk - en "verdens matvareplan".
Dette ga grunnlag til den første av FNs særorganisasjoner;
FAO - The Food and Agriculture Organization of the United Nations".
Orr ble generaldirektør. Det første å gripe fatt
i var matvarekrisen etter verdenskrigens slutt. "International
Emergency Food Council" ble opprette og eksisterte i tre år.
Den reddet millioner fra sultedøden. Så gikk han løs
på oppgaven med å få medlemslandene til å gi
FAO midler til en langsiktig matvarepolitikk. Under FAO skulle "World
Food Board" ha utøvende myndighet til å stabilisere
matvareprisene på verdensmarkedet. USA og Storbritannia støttet
ikke saken og Orr gikk av. Gjennom å bedre vedens matvaresituasjon
ønsket Orr å bidra til fred - som han selv sa det: "Vi
må overvinne sult og nød, fordi sult og nød midt
i overfloden er en skjebnesvanger svikt og en plett på vår
sivilisasjon . Sult og nød er blant de grunnleggende årsaker
til krig".
|