1958 Georges Pire, Belgia

Pire hadde en mor som var hengiven katolikk, og han følte selv kallet til å bli prest. I 1934 ble han prest og tok senere den teologiske doktorgraden og ble utnevnt professor.

I slutten av 1930-årene begynte han å engasjere seg i sosialt fredsarbeid. Under andre verdenskrig deltok Pire aktivt i den belgiske motstandsbevegelsen. Han opprettet hemmelige medisinlagre, samlet inn militære opplysninger og hjalp allierte flygere som var blitt skutt ned bak fiendelinjen. Fra 1949 engasjerte han seg for europeiske flyktninger. Han organiserte et nettverk av faddere som sendte brev, penger eller pakker med klær, mat og medisiner til flyktningene. Han stiftet foreningen "Flyktninghjelpen" og ved hjelp av denne reiste han fire aldershjem for flyktninger i Belgia, og han opprettet flere landsbyer med plass til ca. 100 flyktninger. Målet var å gjøre flyktningene bofaste og selvhjulpne. Et hovedmotiv bak Pires virksomhet var å tjene den europeiske fellesskapstanken gjennom humanitært arbeid. I 1957 dannet han og hans nærmeste medarbeidere organisasjonen "Europas hjerte i verden tjeneste" som skulle utføre hjelpetiltak i andre verdensdeler.