Lutuli vokste opp med kristne idealer. Faren var tolk for
amerikanske misjonærer, og selv fikk han sin grunnutdanning
ved en misjonsskole. Han kom til
å verdsette både sin afrikanske kultur og vestlige demokratiske
og kristne ideer.
Han tok lærerutdanning og underviste i mange
år. Under utenlandsopphold skaffet Lutuli seg et nettverk blant
hvite kirkeledere som viste sympati for de svarte sørafrikanernes
frihetskamp. I 1936 ble Lutuli valgt til leder og høvding over
sin egen stamme. Slik ble han en lokal representant i sentralregjeringen.
De neste 17 år ble en krevende balansegang mellom interessene
til sitt eget folk og den stadig mer undertrykkende raseskillepolitikken.
Det var knappe jordområder som tvang mange menn å bli gjestearbeidere
for hvite arbeidsgivere langt hjemmefra. I 1944 meldte Lutuli seg inn
i "Den afrikanske nasjonalkongressen" - ANC, som hadde arbeidet
for de svartes rettigheter i Sør-Afrika siden 1912. Han kom
raskt med i ledelsen og gjorde seg til talsmann for en sivil ulydighetskampanje
med bruk av streker, demonstrasjoner og boikott. Han ble valgt til
president for ANC i lutten av 1952. Regjeringen svarte med fengsling,
og i 1960 ble ANC forbudt.
|