I 1954 vant Pauling Nobelprisen i kjemi og i 1962 Nobels
fredspris og er dermed den eneste hittil som har vunnet to
Nobelpriser.
Kampen mot atomkappløpet mellom øst
og vest skulle bli hans fanesak etter andre verdenskrig.
Han hadde tidlig en sterke interesse for kjemi, og etter å ha
oppnådd Bachelor of Science-graden tok han doktorgrad.
Fra 1931 var han professor og forsker ved California Institut
of Technology. Atombomben over Hiroshima og Nagasaki satte
et skille i Paulings liv. Han skrev og talte mot atomprøvesprengninger
i atmosfæren. Pauling ble også en sentral skikkelse
i Pugwash-bevegelsen som arbeider for å redusere kjernevåpnenes
plass i internasjonal politikk. I 1957 sendte han ut en appell
hvor han oppfordret vitenskapsmenn til å kreve at atommaktene
umiddelbart innstilte prøvesprengningene. Appellen
fikk enorm oppslutning. 11 000 forskere fra 49 land undertegnet.
I 1958 ga Paulig ut boken "No more war!". I 1959
var han med på å organisere den femte verdenskongressen
mot atomvåpen i Hiroshima, og han skrev selv "Hiroshima-appellen",
konferansens sluttdokument. I 1961 sto han i spissen for
en konferanse i Oslo mot spredning av atomvåpen. Etter
invitasjon fra det sovjetiske vitenskapsakademiet reiste
han til Moskva og refset de sovjetiske planene om å bryte
avtalen om prøvestans. En ny prøvestansavtale
ble undertegnet samme dag som Nobelkomiteen kunngjorde at
Pauling hadde vunnet fredsprisen for 1962.
|