11. desember 1946 vedtok FNs hovedforsamling å opprette
De forente nasjoners internasjonale nødhjelpsfond
for barn - UNICEF. Det var frivillige bidrag fra regjeringer
som ble den viktigste finansieringskilden.
Et sekretariat
ble bygget opp i New York, og det ble etablert avdelingskontorer
i mange land. Frem til 1950 konsentrerte UNICEF seg om å skaffe
mat, klær og medisiner til barn og mødre i det
krigsherjede Europa, Kina og Palestina. I 1953 besluttet
FN å gjøre UNICEF til en permanent organisasjon
med mer langsiktige mål rettet mot utviklingslandene.
Nå ble tre hovedområder prioritert. Mødre
og spedbarn skulle bistås i form av svangerskapskontroll,
fødselshjelp, spedbarnsundersøkelser og opplæring
av jordmødre. Det andre området var kostholdsopplysning
og utdeling av vitaminrik mat til utsatte grupper. Det tredje
var å
bekjempe sykdommer som hvert år truet liv og helse til millioner
av barn - tuberkulose, spedalskhet, malaria, hudsykdommen yaws og øyesykdommen
trakom. Som et ledd i dette arbeidet bygde UNICEF tusenvis av helsestasjoner
spredt over store deler av den tredje verden.
|