1968 René Cassin, Frankrike

I mellomkrigsårene var Cassin en av stifterne av "Union Fédérale", et landsomfattende forbund til støtte for krigsinvalider, krigsenker og foreldreløse barn.

Han var en av pådriverne for å få vedtatt loven som slo fast at Frankrikes 800 000 foreldreløse barn etter verdenskrigens slutt skulle bli "barn av den franske nasjon". Cassin var fransk delegat til Folkeforbundet fra 1924, og interesserte seg spesielt for nedrustnings- og sikkerhetsspørsmål. Han representerte Frankrike på Nedrustningskonferansen i 1932 og var formann i komiteen mot kjemisk-bakteriologisk krigføring. Etter frigjøringen i 1945 ble FN hans arena og ble medlem av FNs første Kommisjon for Menneskerettigheter i 1946. En hovedoppgave var å utarbeide en erklæring om menneskerettigheter, og Cassin som hadde juridisk doktorgrad som bakgrunn drev arbeidet fremover og førte pennen, og hans synspunkter fikk gjennomslag. Spesielt arbeidet han for at Menneskerettighetserklæringen ble betegnet som universell - ikke nasjonal. Den skulle omfatte alle - uansett hvilket politisk styre de levde under. Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 1948. Selv om en slik deklarasjon ikke var juridisk bindene, forpliktet den medlemslandene til å respektere grunnleggende menneskerettigheter.