Sato studerte jus i Tokyo og arbeidet siden i jernbaneverket.
Under andre verdenskrig hadde han hovedansvaret for at jernbanenettet
fungert - selv under hard amerikansk bombing.
Han ble transportminister,
og i 1949 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for et
konservativt parti. I 1964 ble han valgt til ny statsminister.
I regjeringserklæringen sa han at han ville arbeide
mer for fred, og at landet ikke skulle produsere eller innføre
kjernefysiske våpen. Han opprettet diplomatiske forbindelser
med Sør-Korea og inngikk vennskapsavtale med landet.
Han opprettet handelsavtale med land i Asia da han mente
at handel og
økonomisk samarbeid ville fremme fred. Men i 1965 gikk USA til
krig i Vietnam for å hindre en kommunistisk maktovertagelse.
Japan ble en viktig forsyningsbase for USA under krigen. Det var derfor
også
store protester da Sato mottok fredsprisen - både i Japan, men
også i resten av verden. Nobelkomiteen la vekt på hans
rolle for å fremme samarbeidsrelasjoner med andre land, samt
at han hadde undertegnet ikke-spredningavtale av atomvåpen i
1970.
|