Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
1975 Andrej Sakharov, Sovjetunionen |
Sakharov studerte fysikk og levde og åndet for fysikken. Da Hitler angrep Sovjetunionen i 1941 ble universitetet evakuert til Turkmenistan - der tok han sin avsluttende eksamen. Han
meldte seg så til frivillig krigsinnsats ved en våpenfabrikk
der han arbeidet med å
forbedre sprengstoff. Etter krigen vendte han tilbake til Moskva og tok
doktorgrad. Han arbeidet så i en forskningsgruppe for å
utvikle en hydrogenbombe. Han mente at det var viktig at ikke ett land
hadde monopol på bomben (USA), og at det ville trygge freden om
også Sovjet hadde en slik bombe. Etterhvert ble han betenkt over
radioaktivt nedfall etter prøvesprengningene. Det ble også
tydeligere for ham at det var politikerne som kontrollerte atomvåpnene
og at de ikke forsto kreftene i dem . Fra slutten av 1950-årene
prøvde Sakharov å få slutt på prøvesprengningene,
og han deltok i demonstrasjoner for ytringsfriheten, menneskerettigheter
og naturvern. I 1968 offentliggjorde vestlig presse en av hans artikler.
Den advarte mot atomkrigtrusselen, miljøødeleggelser og
overbefolkning. Han advarte også mot diktatoriske regimer og sammenlignet
Mao Zedong og Stalin med Hitler. Artikkelen var enden på hans karriære
som privilegert kjernefysiker. Han så nå
kampen for menneskerettigheter som sin hovedoppgave. Han dannet Komiteen
for menneskerettigheter sammen med to venner. Målet var at Sovjetunionen
skulle respektere FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. Han
og andre opposisjonelle skrev til regjeringen og pekte på sammenhengen
mellom demokrati og utvikling. Problemet var ikke sosialismen som ideologi,
men den fortuklede sosialismen landet hadde aret fra Stalin. De pekte
også på at folk måtte få tilgang på fri
informasjon for å bli konkurransedyktig. Sakharovs første
kone hadde gått bort i 1969. I 1972 giftet han seg på nytt
med Jelena Bonner. Sammen drev de arbeidet videre. På grunn av
Sakharovs berømmelse hadde han en viss beskyttelse, men Jelena
Bonner og hannes familie fikk oppleve myndighetenes represalier. Slektninger
fikk vansker med utdanning og arbeide. Sakharov fikk advarsler mot å
drive antisovjetisk virksomhet. Han svarte med å innkalle verdenspressen
til intervjuer. I 1975 kom hans bok "My country and the world"
ut. Der advarte han Vesten mot Sovjetunionens totalitære diktatur.
Da han samme år mottok fredsprisen fikk han ikke tillatelse til
å reise til Oslo for å motta den . Fredsprisen økte
Sakharovs internasjonale prestisje, men for ham selv og kona ble forholdene
verre. Telefonen ble avlyttet, posten konfiskert og de fikk ikke ringe
til utlandet. I 1980 ble de sendt i eksil til byen Gorkij der de ble
overvåket av KGB hele døgnet. Etter Gorbatsjovs maktovertagelse
i 1985 ble Sakharov løslatt og han vendte tilbake til Moskva I
1989 ble han valgt inn i Gorbatsjovs nye Folkekongress men døde
av slag samme år. |
Tegnet av Marianne Kristiansen