28. mai 1961 skrev londonadvokaten Peter Benenson en artikkel
i "The Observer". Hensikten var å starte
en bevegelse for frigivelse av mennesker som var fengslet
på grunn av meningene sine.
I 1950-årene hadde
han vært advokat for personer i ulike land som ble
undertrykt av myndighetene. Tanken om et verdensomspennende
nettverk mot undertrykkende regimer ble født da han
leste om to portugisere som hadde fått syv års
fengsel for å ha kritisert regimet. Mange ble grepet
av budskapet, og en av dem var Diana Redhouse som var med
på å
stifte den første adopsjonsgruppen for samvittighetsfanger.
I 1962 fikk organisasjonen grupper i flere land og fikk navnet Amnesty
International. Amnesty International er uavhengig av enhver regjering
og den er nøytral med hensyn til politisk tilknytning, religion
eller ideologi. Sekretariatet i London ledet etterforskningen av saker
som organisasjonen arbeidet med, og det sørget for at lokale
grupper fikk tildelt samvittighetsfanger som de skulle aksjonere for.
Amnestys mandat er i stadig endring. De første årene konsentrerte
organisasjonen seg om samvittighetsfanger, men man ønsket også
å hjelpe politiske fanger. Kampen mot tortur har stått
sentralt, og det samme gjelder avskaffelse av dødsstraff.
|