I 1988 gikk Nobels fredspris for femte gang til en organisasjon
med tilknytning til De Forente Nasjoner. I FN-pakten fra
1945 ble Sikkerhetsrådet utstyrt med ulike virkemidler
for å sikre fred og sikkerhet mellom folk.
Konflikter
skulle løses ved hjelp av forhandlinger og mekling.
Om dette ikke førte fram ble det åpnet for bruk
av ulike typer økonomiske sanksjoner. Som en siste
utvei kunne det settes i verk militære tvangstiltak
mot fredsbrytere. Fra 1949 til 1988 opprettet FN åtte
observatørgrupper og syv fredsbevarende styrker med
deltakelse fra over femti stater. Den første observatørgruppen
ble sendt til Midtøsten i 1948 for å overvåke
våpenhvileavtalen mellom Israel og Egypt, Syria, Libanon
og Jordan. De utførte viktige oppgave i forbindelse
med Suez-krisen i 1956, seksdagerskrigen i 1967, okoberkrigen
i 1973 og etter den israelske invasjonen i Sør-Libanon
i 1978. Den andre observatørgruppen ble etablert i
1949 for å
overvåke grensen mellom India og Pakistan (Kashmirområdet).
De øvrige fem ble avviklet etter relativt korte engasjementer.
|