1990 Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, Sovjetunionen

I 1950 fullførte Gorbatsjov videregående skole og gikk i gang med jusstudier ved Moskva universitet. Her ble han sekretær for den kommunistiske ungdomsorganisasjon.

I 1952 fikk han medlemsskap i kommunistpartiet. I de neste årene gjorde han karriære i partiet i Stavropol. I 1970 utnevnte Bresjnev ham til partileder for hele Stavropol-regionen. Året etter ble han medlem av kommunistpartiets sentralkomite, og med det fulgte reiser til flere land i Vest-Europa. Det fikk ham til å se at Sovjetunionen var i ferd med å bli virkelig akterutseilt, og han så positivt på åpenheten og vilje til selvkritikk i de land han besøkte. I 1978 ble han kalt til Moskva for å overta ledelsen av landets landbruk, men uten nødvendige reformer gikk det bare nedover. Da Tsjernenko døde i 1985 ble Gorbatsjov enstemmig valgt til ny generalsekretær i kommunistpartiet. Gorbatsjov ønsket endring, men uten å bryte med det gamle systemet. Han ønsket å reformere og fornye det. For å få ressurser til dette var det nødvendig å redusere militærutgiftene. Han gikk inn for en avspenning med Vesten. Han tok initiativ til flere toppmøter med USAs president, Ronald Reagan. Han gikk inn for en permanent fredelig sameksistens med Vesten, og nedrustningsavtaler med USA ble gjort. På kort tid fikk Gorbatsjov enorm popularitet i Vesten. Han lanserte begrepene Perestrojka (omstilling) og glasnost (åpenhet). Med glasnost fulgte større ytringsfrihet. Han frigav politiske fanger og avviklet støysenderen mot utenlandsk radio og fjernsyn, og ga kunstnere friere utfoldelse. Kommunistpartiets maktmonopol forsvant med en ny grunnlov i 1988 som ga folk rett til å velge andre enn kommunister til en nye Folkekongress. Kongressen valgte Gorbatsjov til president i 1989. Forandringene i Sovjetunionen fikk ringvirkninger inn i andre kommunistiske land, fordi Sovjetunionen nå ikke ville gripe inne dersom disse fikk folkene sine mot seg. Høsten 1989 falt kommunismen i Europa.