I Guatemala er over 60 prosent av befolkningen etterkommere
av indianerfolk. Tradisjonelt er de blitt sett ned på av
gruppen som blir kalt ladinos, de som er av europeisk opphav.
De har alltid hatt den politiske og økonomiske makten
i Guatemala.
Etter demokratiets fall i 1954, var Guatemala
et diktatur til 1986. I begynnelsen av 1980-tallet satte
hæren inn en storoffensiv mot geriljaen, og tusenvis
av guatemalanere flyktet til Mexico. Det gjorde også Rigoberta
Menchú. Hun hadde vært med på å organisere
streiker og aksjoner blant industri- og landarbeidere og
var ettersøkt av myndighetene. I Mexico arbeidet hun
sammen med medlemmer av den guatemalske kirken som også hadde
måttet flyte. Hun reiste i Europa for å
talte den guatemalske opposisjonenes sak. På slutten av 80-tallet
kom hun med i arbeidet for å få til en forsoning med myndighetene.
Geriljaorganisasjonen hadde lite håp om å seire i en væpnet
kamp mot hæren, og opposisjonen satset på forhandlinger
og internasjonalt press mot regjeringen. At Rigoberta Menchú
fikk fredsprisen fikk stor symbolsk betydning for verdens urbefolkning.
|