1994 Arafat , Peres , Rabin

Yasser Arafat (1929- ), Palestina
Shimon Peres (1923- ), Israel
Yitzak Rabin (1922-1995), Israel

I 1994 ga Nobelkomiteen for femte gang fredsprisen til personer som forsøkte å skape fred i Midtøsten. Komiteen mente at Arafat, Rabin og Peres fortjente fredsprisen fordi de gjennom å undertegne Osloavtalen hadde gjort en betydelig innsats for freden i Midtøsten.

Gjennombruddet i Oslo kom da Rabin og Peres gikk med på at palestinerne som en begynnelse skulle få selvstyre i Gaza og byen Jeriko på Vestbredden. For Arafat var det viktig å vise skeptiske palestinere at selvstyret fikk fotfeste også på Vestbredden.

Andre hovedpunkter i avtalen var at en fra 1995 skulle bruke fem år på å bli enige om følsomme spørsmål som opprettelsen av en palestinsk stat, Jerusalems status, de palestinske flyktningenes skjebne, vannrettigheter og de jødiske bosetningene. Osloavtalen ble mottatt med høylytte protester i Midtøsen. Palestinere fordømte Arafat for å ha gitt opp kampen om Palestina, og den israelske høyresiden raste mot Rabin og Peres for at de ville gi opp Vestbredden og Gaza. Det ble ikke lett å følge opp Osloavtalen.

Motstandere på begge sider gjorde alt for å knekke den med voldshandlinger. I september 1995 signerte Arafat og Rabin en avtale i Washington som sikret palestinerne kontroll over nye deler av Vestbredden. Det fikk den israelske høyresiden til å trappe opp angrepene på Rabin og Peres. 5. november 1995 ble Rabin skutt av en jødisk ekstremist. I årene som fulgte stoppen fremdriften i Osloavtalen opp.