1996 José Ramos-Horta og Carlos Felipe Ximenes Belo, Øst-Timor

Belo ble valgt til overhode for den katolske kirken på Øst-Timor i 1983. Kort tid etter sto han frem og fordømte den indonesiske okkupasjonen.

Han protesterte ikke bare mot massearrestasjoner, forsvinninger, massakrer og tortur. Han tok også avstand fra flyttingen av folk, tvangssteriliseringen av østtimoriske kvinner, den massive indonesiske innvandringen og den systematiske, etniske, kulturelle og religiøse undertrykkelsen. De indonesiske myndighetene svarte med å sette Belo under streng overvåking og gikk ikke av veien for å banke opp prester, storme kirker og arrestere hele menigheter. Biskopen lot seg ikke skremme, selv om ha ble truet på livet flere ganger.

Hortes var en av lederskikkelsene i frigjøringsbevegelsen, med stor tro på sosialdemokratiske verdier. I 1992 la han frem en fredsplan i tre faser for Europa-parlamentet. Den inneholdt konkrete forslag om å få i stand et humanitært samarbeid med de indonesiske okkupantene, og han skisserte et økende internasjonalt nærvær med FN i spissen, som skulle legge et grunnlag for indonesisk tilbaketrekking og selvbestemmelse for det østtimoresiske folket. Det internasjonale solidaritetsarbeidet for Øst-Timor skjøt fart i første halvdel av 1990-årene. Det ble stiftet støttekomiteer i flere vestlige land, og Amnesty International publiserte avslørende rapporter.