1998 John Hume og David Trimble, Nord-Irland

10. april 1998 undertegnet de største politiske partiene i Nord-Irland en fredsavtale. To sentrale personer bak avtalen var Hume og Trimble.

Avtalen bestemte at det skulle opprettes et nytt provinsparlament med proporsjonal representasjon fra protestanter og katolikker. Provinsen skulle forsatt være en del av Storbritannia, med mindre et flertall fra begge deler av den irske øye bestmente noe annet. Det ble etablert et nord-sør-råd mellom Irland og Nor-Irland for behandling av saker av felles interesser. Provinsens kriminallovgivning skulle revideres, og terroristorganisasjonenes våpen leveres inn og fengslede terrorister slippes fri. Samtidig ble det holdt en folkeavstemning i Irland der 96 prosent sa ja til at Irland frafalt sitt konstitusjonelle krav på Nord-Irland. I valgene til den nye provinsforsamlingen fikk de partiene som støttet avtalen flertall, og det kom i gang forhandlinger om dannelsen av en samarbeidsregjering som skulle overta styringen av provinsen etter at den var blitt administrert av den britiske regjering siden 1972. Det viste seg problematisk å få til et regjeringssamarbeid slik fredsavtalen la opp til. Det skyldtes først og fremst uenighet om hvordan IRA skulle avvæpnes. Samarbeidsklimet ble forsuret av at den protestantiske Orangeordenen forsatte sine provoserende marsjer gjennom katolske områder. I 2000 sa IRA seg villig til å levere fra seg våpnene i løpet av det kommende året under tilsyn av utenlandske inspektører. Dermed kunne regjeringen i Belfast igjen overta den politiske makten og gjenoppta arbeidet med å sette fredsavtalen ut i livet.