2009 Barack Obama, USA

Da Den Norske Nobelkomite, ved leder Thorbjørn Jagland, annonserte at Nobels Fredspris for 2009 skulle tildeles Amerikas president Barack Obama, gikk det nærmest et sus av forundring gjennom salen på Nobelinstituttet.

- Han får prisen for sine visjoner, og sitt arbeid for en verden uten atomvåpen. Han har fanget verdens oppmerksomhet og gitt et håp om en bedre femtid gjennom verdier og holdninger, sa Jagland.

I begrunnelsen for tildelingen hadde komiteen også lagt vekt på Obamas ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning.

- Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter. Obama tilskrives å ha gitt diplomatiet i verden en ny status.

Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll.
Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og menneskerettigheter skal styrkes.

Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid.

President Obama fikk prisen ni måneder etter han ble innsatt som president, og han er den tredje sittende amerikanske president som blir tildelt Nobels fredspris.  Theodore Roosevelt ble tildelt Nobelprisen i 1906 og i 1919 ble den tildelt Woodrow Wilson. Tidligere president Jimmy Carter fikk prisen i 2002, mens tidligere visepresident Al Gore i 2007 delte prisen med FNs klimapanel.

Mange var overrasket over at prisen gikk til Obama, og synes valget var både dristig, framsynt og spennende. Internasjonal presse var opptatt av at den amerikanske presidenten erkjenner dilemmaet ved å være en fredsprisvinner som leder to kriger, og flere mente at prisen kom for tidlig. President Barack Obama ble også rost i amerikanske medier for at han ikke vek unna for å ta opp dilemmaet med å motta Nobels fredspris samtidig som han fører to kriger.

I sin tale erkjente Barack Obama at Nobels fredspris antakeligvis er noe han vil sette mer pris på senere i livet. Han vil ikke klappe seg selv på brystet ennå.
Rike land må tenke på bistand som en investering, var et av hans poeng, og han trakk blant annet frem muligheter for økt handel i nye deler av verden, men poengterte også at det koster dyrt å drive fredsarbeid.
I 1964 holdt Martin Luther King Nobel-tale i Oslo. 45 år senere erklærer USAs 44. president at han står på samme talerstol som en direkte konsekvens av at Kings ideer seiret

Trekker trådene tilbake til Martin Luther King

Barack Hussein Obama jr. ble født i Honolulu på Hawaii den 4. august 1961, og han er USAs 44. president. Han er også den første afroamerikaneren som er blitt valgt til president i USA, og han representerer demokratene. Han er gift med advokaten Michelle Obama, født Robinson, og de har to døtre sammen.

To av USAs idligere presidenter - Lyndon B. Johnson og Bill Clinton - vokste opp under svært enkle forhold, og de måtte bryte flere store klassegrenser på veien til Det hvite hus. Enda mer oppsiktsvekkende er likevel Barack Obamas lange og raske reise til presidentboligen.  Underveis måtte han ikke bare krysse de sterke klassegrensene, men også den i USA tradisjonelt aller største barrieren: Rasegrensen.

President Obama er en sensasjon dels fordi han er den første fargede statsleder valgt i den vestlige verden, men aller mest fordi han er den første svarte presidenten i et USA hvor de hvite fullstendig har hersket over det politiske liv. Med hvit amerikansk mor og svart afrikansk far, født på Hawaii og delvis oppvokst i Indonesia, er Barack Obama en bokstavelig talt fargerik representant for det 21. århundres multikulturelle USA.