Alffred Nobel var oppfinner av dynamitten og industrimagnat.
Han lot sin enorme formue gå til Nobelprisene i litteratur,
kjemi, fysikk og medisin - Nobels fredspris er dog den mest
prestisjefylte av dem alle. Hvert
år på Alfred Nobels dødsdag, den 10. desember, blir
prisene delt ut, i Stockholm og Oslo - fredsprisen i Oslo, og de øvrige
i Stockholm.
Alfred Nobel ble født i 1833 og døde i 1896.
Hans far bygde opp en bedrift i St. Petersburg, mens han
og brødrene bodde i Stockholm med sin mor. De hadde
lite penger. Da Alfred Nobel var åtte år gammel
flyttet de etter til St. Petersburg der han og brødrene
fikk privatundervisning. Da han var 17 år sendte faren
ham på
en to-årig studiereise til Tyskland, Frankrike, Italia
og USA. Familien flyttet tilbake til Stockholm. Der eksperimenterte
han og faren med nitroglyserin i laboratoriet i Stockholm,
og gjennombruddet kom i 1864. Alfred Nobel tok patent på en
fenghette som gjorde det mulig å sprenge med nitroglyserin.
Han grunnla sprengoljefabrikker i Norge og Tyskland. Dynamitten
ble en suksess. Den ble tatt i bruk i gruver og anlegg verden
over. Da oppfinneren døde i 1896, var det Nobel-selskaper
i 20 land og han hadde rettigheter på 355 patenter.
Nobel giftet seg aldri og hadde ingen barn. Trolig var det
hans vennskap med Bertha von Suttner (vinner av Fredsprisen
i 1905) som gjorde at han bestemte seg for å opprette
en fredspris. Han var i utgangspunktet kritisk til fredsbevegelsens
fanesaker for å løse mellomstatlige konflikter.
Alfred Nobels testamente er datert 27. november 1895. Han
bestemte at det han eide skulle selges og pengene settes
i sikre verdipapirer. Denne kapitalen skulle utgjøre
et fond. Rentepengene skulle "årligen utdelas
som prisbelöning åt dem, som under det förlupne
året hafva gjort menneskeligheten den störste
nytte", slik hans egne ord var. Rentene skulle deles
i fem like deler og gis til den som hadde gjort den viktigste
oppfinnelsen eller oppdagelsen i fagene fysikk, kjemi og
medisin. Den fjerde prisen skulle gå til den som
"inom litteraturen har producerat det utmärktaste
i idealisk rigtning", mens den siste femtedelen av rentepengene
skulle tilfalle
"den som har varkat mest eller bäst för folkens
förbrödrande och afskaffande eller minskning af
stående arméer samt bildande och spridande af
fredskongresser". Svenske institusjoner skulle ta seg
av de fire første prisene, mens fredsprisen skulle
deles ut av fem personer valgt av Norges Storting. Nobel
presiserte at prisutdelerne ikke skulle ta nasjonalitetshensyn.
Den mest verdige skulle vinne.
|