Alfred Nobel

Alffred Nobel var oppfinner av dynamitten og industrimagnat. Han lot sin enorme formue gå til Nobelprisene i litteratur, kjemi, fysikk og medisin - Nobels fredspris er dog den mest prestisjefylte av dem alle. Hvert år på Alfred Nobels dødsdag, den 10. desember, blir prisene delt ut, i Stockholm og Oslo - fredsprisen i Oslo, og de øvrige i Stockholm.

Alfred Nobel ble født i 1833 og døde i 1896. Hans far bygde opp en bedrift i St. Petersburg, mens han og brødrene bodde i Stockholm med sin mor. De hadde lite penger. Da Alfred Nobel var åtte år gammel flyttet de etter til St. Petersburg der han og brødrene fikk privatundervisning. Da han var 17 år sendte faren ham på en to-årig studiereise til Tyskland, Frankrike, Italia og USA. Familien flyttet tilbake til Stockholm. Der eksperimenterte han og faren med nitroglyserin i laboratoriet i Stockholm, og gjennombruddet kom i 1864. Alfred Nobel tok patent på en fenghette som gjorde det mulig å sprenge med nitroglyserin. Han grunnla sprengoljefabrikker i Norge og Tyskland. Dynamitten ble en suksess. Den ble tatt i bruk i gruver og anlegg verden over. Da oppfinneren døde i 1896, var det Nobel-selskaper i 20 land og han hadde rettigheter på 355 patenter. Nobel giftet seg aldri og hadde ingen barn. Trolig var det hans vennskap med Bertha von Suttner (vinner av Fredsprisen i 1905) som gjorde at han bestemte seg for å opprette en fredspris. Han var i utgangspunktet kritisk til fredsbevegelsens fanesaker for å løse mellomstatlige konflikter.

Alfred Nobels testamente er datert 27. november 1895. Han bestemte at det han eide skulle selges og pengene settes i sikre verdipapirer. Denne kapitalen skulle utgjøre et fond. Rentepengene skulle "årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupne året hafva gjort menneskeligheten den störste nytte", slik hans egne ord var. Rentene skulle deles i fem like deler og gis til den som hadde gjort den viktigste oppfinnelsen eller oppdagelsen i fagene fysikk, kjemi og medisin. Den fjerde prisen skulle gå til den som "inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning", mens den siste femtedelen av rentepengene skulle tilfalle "den som har varkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser". Svenske institusjoner skulle ta seg av de fire første prisene, mens fredsprisen skulle deles ut av fem personer valgt av Norges Storting. Nobel presiserte at prisutdelerne ikke skulle ta nasjonalitetshensyn. Den mest verdige skulle vinne.