Kontakt oss
Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
Auschwitz II Birkenau |
Bygging av Auschwitz II eller Auschwitz-Birkenau, begynte i nærheten av Brzezinka i oktober 1941. Av de tre leirene etablert nær den polske byen Oswiecim, hadde Auschwitz-Birkenau det største samlede fangeantallet.           
Leiren var et resultat av Heinrich Himmlers besøk i Auschwitz I den 1. mars 1941. Himmler var bekymret for kapasiteten, det var ikke plass til flere fanger i Auschwitz I. Å bygge Auschwitz II Birkenau ble derfor besluttet. Byggingen av Birkenau startet høsten 1941. Den skulle være en fangeleir for 100.000 krigsfanger. På det meste var det imidlertid opptil 250.000 fanger her. Etter hvert ble den et senter for masseutryddelsen av jøder.
Kommandoen over kvinneleiren, var tildelt Johanna Langefeld, Maria Mandel og Elisabeth Volkenrath. Hovedrolle i "den endelige løsningen" Birkenau utgjorde storparten av Auschwitz-komplekset. Fire gasskamre og krematorier ble oppført for å brukes i nazistenes planlagte massedrap av mennesker som ikke hørte hjemme i Hitlers germanske rike. Auschwitz II - Birkenau hadde, som et hovedmål å tilintetgjøre alle sine fanger. Birkenau var den mest effektive dødsleiren. Man regner med at 90 prosent av de drepte i Auschwitz–komplekset døde i Birkenau, det vil si ca.1 million mennesker. Dessverre kan man ikke finne det eksakte tallet fordi en stor del av fangene aldri ble registrert. Fangende døde også av sult og sykdom i tillegg til i gasskamrene og ved andre drapsmetoder som for eksempel skyting. Våren 1942 ble det anlagt et provisorisk gasskammer i nærheten av byggeplassen Birkenau. Dermed kom man tidlig i gang med denne form for henrettelser. Etter at Birkenau ble bygd ut med flere gasskamre og krematorium ble det provisoriske gasskammeret demontert. Bestanddelene til drapsanleggene ble produsert av Hoch und Tiefbau AG, Kattowitze, og levert av firmaet J.A. Topf & Sohns, Erfurt. Når anlegget hadde full drift i alle gasskamrene kunne ca 20.000 fanger gasses og kremeres hver dag. Ikke bare jøder døde i Birkenau – også et stort antall polakker, sovjetiske krigsfanger, sigøynere og homoseksuelle ble tatt av dage der. Selv om hovedparten av fangene i Birkenau ble drept i gasskamrene, var det også svært mange som døde i arbeid både i og utenfor leiren. SS hadde gasskamrene i drift i Auschwitz-Birkenau fram til de første dagene i november 1944. 26. november 1944 ga Himmler ordre om at krematoriene og gasskamrene i Auschwitz skulle ødelegges. Flere arbeidsleire i tilknytning til leiren I området rundt leiren ble det etter hvert oppført mer enn 40 arbeidsleirer. Store firmaer var ute etter billig arbeidskraft, noe det var nok av i leirene. Derfor ble fabrikkanlegg gjerne bygd opp i nærheten av de store konsentrasjonsleirene. Oversikt over underleirene: Altdorf / Stara Wies Deportasjoner fra hele Europa Birkenau utviklet seg til en stor og velsmurt massedrapsmaskin. Jøder fra nesten alle land okkupert av -, eller alliert med, Tyskland, ankom Auschwitz-Birkenau. I juli 1944 nådde de toppen. Fordelingen av deportasjoner fra enkelte land, gitt i omtrentlige tall, er: *Bl.a. sovjetiske sivile, litauere, tsjekkere, franske, jugoslaver, tyskere, østerrikere og italienere, samt fanger fra andre leirer. En tidslinje for massedrapene24. mars 1942 startet deportasjonene av slovakiske jøder og 3 dager senere begynte deportasjonene av franske jøder til Auschwitz. De første toglassene med 1.112 jøder fra Paris, ble sendt rett i gasskammeret uten seleksjon. 26. mars ankom en transport med 1.000 kvinnelige fanger fra Ravensbrück. De kriminelle fangene i denne transporten fikk oppsynet med den nye kvinneavdelingen i Auschwitz. 27. april ankom den første transporten med polske kvinnelige politiske fanger. 30. juni tok man i bruk gasskammer nummer to (Bunker II) for å utrydde jødene som kom i stadig større antall. 14. juli 1942 begynte deportering av hollandske jøder. I august startet deportasjonene av kroatiske jøder. 1. desember 1942 kom de første 532 norske jødene til leiren. Etter seleksjonen blir 346 av dem sendt i gasskammeret, de øvrige 186 blir i første omgang erklært arbeidsdyktige. De fikk fangenummer fra 79064 og oppover. Neste transport fra Norge ankom leiren natten mellom 2. og 3. mars. 158 jøder kom via Berlin til Auschwitz med en større transport. I dagene 1. - 3. mars blir i alt 7.000 jøder sendt fra Berlin til Auschwitz. De fleste norske jødene, blant dem alle kvinner og barn ble gasset like etter ankomsten. I alt ble 771 norske jøder deportert i løpet av krigsårene. Av disse overlevde kun 34. 22. mars 1943 tok man i bruk Krematorium IV i Auschwitz-Birkenau. 9 dager senere ble Krematorium II med tilhørende gasskammer tatt i bruk. Dette hadde en kapasitet på 3.000 lik. 25. juni ble Krematorium III med tilhørende gasskammer tatt i bruk, også dette hadde en kapasitet på 3.000. Natten mellom 2. og 3. august 1944 ble de 2.879 gjenlevende sigøynerne i "Sigøynerleiren" i Auschwitz gasset i hjel. 2. november 1944 ble de siste myrderiene gjennomført med Zyklon B-gass i Auschwitz. Den 26.november 1944 ga Himmler ordre om at krematoriene og gasskamrene i Auschwitz skulle ødelegges. Seleksjon på perrongen Massemyrderiene i Birkenau oppnådde sin høyeste effektivitet da de ungarske jødene ankom. Rundt 426 000 av cirka 440 000 deporterte ungarske jøder, mellom april og juli 1944, ble sendt til Auschwitz.
For ikke å skape panikk når fangene skulle avlives, ble de fortalt at de skulle dusje. De ble ført inn i et omkledningsrom hvor de ble bedt om å kle av seg og legge fra seg alle verdigjenstander, slik at de lett fant dette igjen etter badet. Gasskammeret var innredet som en stor fellesdusj. Blanche og søsteren overlevde som de eneste i familien
Eiendelene til fangene som drept ble konfiskert og sendt til sortering i den delen av Birkenau som hadde fått tilnavnet "Kanada". Deretter ble klær og verdisaker et cetera sendt til Tyskland. Opprøret i Birkenau I løpet av 1943 ble det dannet flere ulike motstandsorganisasjoner i leiren. De hjalp noen få fanger med å unnslippe. Disse fangene tok med seg bevis for utryddelsen i leiren, som drapet på tusenvis av ungarske jøder i tidsrommet mai til juli 1944. Vaktene ble i første omgang overrasket og overmannet. Sonderkommandoen sprengte Krematorium IV med sprengstoff, smuglet inn i leiren av jødiske kvinner som hadde tvangsarbeid i en nærliggende våpenfabrikk. Opprørerne fikk støtte av Birkenau Kommando I fra Krematorium II, som også overmannet sine voktere og brøt ut av anlegget. Cirka 600 fanger unnslapp, men alle ble snart fanget og henrettet sammen med andre som hadde vært involvert i oppstanden. Under opprøret, drepte fangene tre vakter. De 4 jødiske kvinnene som hadde smuglet sprengstoff inn i leiren ble offentlig hengt i begynnelsen av januar 1945. Evakueringen Da SS innså at slutten av krigen var nær, forsøkte de å fjerne alle bevis på grusomheter begått der. De demonterte og ødela gasskamrene, krematoriene og andre bygninger. De brant dokumenter og evakuert alle fangene som kunne gå. Hvor mange ble myrdet? Det er umulig å fastslå et eksakt tall på hvor mange som døde i Auschwitz, men forskning som er basert på naziregimets egne tall og utsagn, går ut på at flere enn en million menn, kvinner og barn ble drept. Flesteparten var jøder. Av de 405.000 fangene som ble registrert og som fikk tatovert inn fangenummeret på armen, overlevde cirka 65.000. Av 16.000 internerte sovjetiske krigsfanger overlevde bare 96. I tillegg mistet ca 20.000 sigøynere og 146.000 polakker livet. Forskere som har fått studere dokumenter i Russland har funnet lister som viser at av de døde var flere enn 200.000 under 18 år. Her kan du hente mer informasjon:
|
Fanger fra Auschwitz I ble ofte sendt for å arbeide i Buna, noe som ofte var ensbetydende med den sikre død. De som overlevde denne underleiren, men som ikke kunne arbeide lenger, ble sendt til Birkenau for å drepes. Det er vel kanskje denne velsmurte utnyttelsen av arbeidskraft i kombinasjon med massedrapene som har gjort Auschwitz II - Bikenau til det største og frykteligste krigsminne fra den annen verdenskrig.
Blanche MajorBilder
Tillatelse til å bruke bilder av AUSCHWITZ-BIRKENAU STATE MUSEUM.