Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



Auschwitz II Birkenau

Bygging av Auschwitz II eller Auschwitz-Birkenau, begynte i nærheten av Brzezinka i oktober 1941. Av de tre leirene etablert nær den polske byen Oswiecim, hadde Auschwitz-Birkenau det største samlede fangeantallet.

BirkenauFlybildeFanger som ankommer BirkenauBrakkerTogskinner i BirkenauBirkenauBirkenauBrakkerBlanche MajorKofferter og annet utstyr tatt fra fangeneInne i brakkene Birkenau

 

Leiren var et resultat av Heinrich Himmlers besøk i Auschwitz I den 1. mars 1941. Himmler var bekymret for kapasiteten, det var ikke plass til flere fanger i Auschwitz I. Å bygge Auschwitz II Birkenau ble derfor besluttet.

Byggingen av Birkenau startet høsten 1941. Den skulle være en fangeleir for 100.000 krigsfanger. På det meste var det imidlertid opptil 250.000 fanger her. Etter hvert ble den et senter for masseutryddelsen av jøder.
Leiren ble bygget i landsbyen Brzezinka som hadde fått det tyske navnet Birkenau. Leiren på 1 750 mål rommet flere enn 300 bygninger og lå et par kilometer fra Auschwitz I.

Elektriske gjerder i Auschwitz BirkenauBirkenau ble delt inn i flere enn et dusin deler atskilt av elektriske piggtrådgjerder. I likhet med i Auschwitz I, holdt  SS-vakter og SS hundeførere vakt. Leiren var inndelt i egne seksjoner for kvinner, menn, Roma (sigøynere) og en familieleir for jødiske familier fra gettoen i Theresienstadt

Kommandoen over kvinneleiren, var tildelt Johanna Langefeld, Maria Mandel og Elisabeth Volkenrath.

Hovedrolle i "den endelige løsningen"

Birkenau utgjorde storparten av Auschwitz-komplekset. Fire gasskamre og krematorier ble oppført for å brukes i nazistenes planlagte massedrap av mennesker som ikke hørte hjemme i Hitlers germanske rike.
Fordi man hadde oppført anlegg for massedrap fikk leiren funksjon både som ordinær tvangsarbeidsleir og en ren utryddelsesleir.
Sommeren 1941 gjorde Heinrich Himmler det klart for komandanten i Auschwitz, Rudolf Höss, at leiren var tiltenkt en hovedrolle i "den endelige løsningen" - den totale utryddelse av alle jøder.

Auschwitz II - Birkenau hadde, som et hovedmål å tilintetgjøre alle sine fanger. Birkenau var den mest effektive dødsleiren. Man regner med at 90 prosent av de drepte i Auschwitz–komplekset døde i Birkenau, det vil si ca.1 million mennesker. Dessverre kan man ikke finne det eksakte tallet fordi en stor del av fangene aldri ble registrert. Fangende døde også av sult og sykdom i tillegg til i gasskamrene og ved andre drapsmetoder som for eksempel skyting.

Våren 1942 ble det anlagt et provisorisk gasskammer i nærheten av byggeplassen Birkenau. Dermed kom man tidlig i gang med denne form for henrettelser. Etter at Birkenau ble bygd ut med flere gasskamre og krematorium ble det provisoriske gasskammeret demontert.

Bestanddelene til drapsanleggene ble produsert av Hoch und Tiefbau AG, Kattowitze, og levert av firmaet J.A. Topf & Sohns, Erfurt. Når anlegget hadde full drift i alle gasskamrene kunne ca 20.000 fanger gasses og kremeres hver dag. Ikke bare jøder døde i Birkenau – også et stort antall polakker, sovjetiske krigsfanger, sigøynere og homoseksuelle ble tatt av dage der. Selv om hovedparten av fangene i Birkenau ble drept i gasskamrene, var det også svært mange som døde i arbeid både i og utenfor leiren.

SS hadde gasskamrene i drift i Auschwitz-Birkenau fram til de første dagene i november 1944. 26. november 1944 ga Himmler ordre om at krematoriene og gasskamrene i Auschwitz skulle ødelegges.

Flere arbeidsleire i tilknytning til leiren

I området rundt leiren ble det etter hvert oppført mer enn 40 arbeidsleirer. Store firmaer var ute etter billig arbeidskraft, noe det var nok av i leirene. Derfor ble fabrikkanlegg gjerne bygd opp i nærheten av de store konsentrasjonsleirene.
Den største av arbeidsleirene, Buna-komplekset, var en fabrikk for produksjon av syntetisk gummi, anlagt av industrikartellet I.G. Farbenindustrie. Den var i november 1943 blitt så stor at den fikk tilnavnet Auschwitz III. Alle de tre leirene hadde et nært samarbeid.

Auschwitz III Monowize - BunaFanger fra Auschwitz I ble ofte sendt for å arbeide i Buna, noe som ofte var ensbetydende med den sikre død. De som overlevde denne underleiren, men som ikke kunne arbeide lenger, ble sendt til Birkenau for å drepes. Det er vel kanskje denne velsmurte utnyttelsen av arbeidskraft i kombinasjon med massedrapene som har gjort Auschwitz II - Bikenau til det største og frykteligste krigsminne fra den annen verdenskrig.

Oversikt over underleirene:

Altdorf / Stara Wies
Althammer / Stara Kusnia
Babice
Bauzug
Beruna
Bismarckhütte / Chorzow-Battory
Blechhammer / Slawiecice
Bobrek / Oscwiecim
Budy
Brunn / Brono
Charlottengrubbe / Rydultowy
Chelmek / Chelmek-Paprotnik
Chorzow
Chrzanow
Czernica
Ernforst
Ernfort-Slawecice
Eintrachthutte / Swietochlowice
Freudenthal / Bruntal
Furstengrabe / Lawski
Gleiwitz I, II, II, IV / Gliwice
Golleschau / Goleszow
Gunthergrubbe / ledziny
Harmeze
Hindenburg / Zabrze
Hubertushutte-Hohenlinde / Lagiewniki
Janigagrube-Hoffnung / Libiaz
Jawichowitz
Kobio / Kobior
Lagischa / Lagisza
Laurahutte / Siemianowice
Lepziny-Lawki
Lesslau-Wloclawek
Libiaz-Maly
Lukow
Monowitz / Monowice
Myslowice
Neu Dachs / Jaworzno
Neustadt / Prudnik
Sosnowitz I et II / Sosnowiec
Trezbinia
Tscechwitz / Czechwiece
Harmeze
Plawy
Rajsko
Rybnik
Rydultowy
Siemiennowice
Wloklawek-lesslan
Zasole
Zittau

Deportasjoner fra hele Europa

Birkenau utviklet seg til en stor og velsmurt massedrapsmaskin. Jøder fra nesten alle land okkupert av -, eller alliert med, Tyskland, ankom Auschwitz-Birkenau. I juli 1944 nådde de toppen. Fordelingen av deportasjoner fra enkelte land, gitt i omtrentlige tall, er:
Ungarn: 426.000
Polen: 300.000
Frankrike: 69.000
Nederland: 60.000;
Hellas: 55.000
Böhmen og Mähren: 46.000
Slovakia: 27.000
Belgia: 25.000
Jugoslavia: 10,000
Italia: 7.500
Norge: 690
Andre*: 34.000

*Bl.a. sovjetiske sivile, litauere, tsjekkere, franske, jugoslaver, tyskere, østerrikere og italienere, samt fanger fra andre leirer.

En tidslinje for massedrapene

24. mars 1942 startet deportasjonene av slovakiske jøder og 3 dager senere begynte deportasjonene av franske jøder til Auschwitz. De første toglassene med 1.112 jøder fra Paris, ble sendt rett i gasskammeret uten seleksjon.

26. mars ankom en transport med 1.000 kvinnelige fanger fra Ravensbrück. De kriminelle fangene i denne transporten fikk oppsynet med den nye kvinneavdelingen i Auschwitz.

27. april ankom den første transporten med polske kvinnelige politiske fanger.

30. juni tok man i bruk gasskammer nummer to (Bunker II) for å utrydde jødene som kom i stadig større antall.

14. juli 1942 begynte deportering av hollandske jøder.

I august startet deportasjonene av kroatiske jøder.

1. desember 1942 kom de første 532 norske jødene til leiren. Etter seleksjonen blir 346 av dem sendt i gasskammeret, de øvrige 186 blir i første omgang erklært arbeidsdyktige. De fikk fangenummer fra 79064 og oppover. Neste transport fra Norge ankom leiren natten mellom 2. og 3. mars. 158 jøder kom via Berlin til Auschwitz med en større transport. I dagene 1. - 3. mars blir i alt 7.000 jøder sendt fra Berlin til Auschwitz. De fleste norske jødene, blant dem alle kvinner og barn ble gasset like etter ankomsten. I alt ble 771 norske jøder deportert i løpet av krigsårene. Av disse overlevde kun 34.

22. mars 1943 tok man i bruk Krematorium IV i Auschwitz-Birkenau. 9 dager senere ble Krematorium II med tilhørende gasskammer tatt i bruk. Dette hadde en kapasitet på 3.000 lik.

25. juni ble Krematorium III med tilhørende gasskammer tatt i bruk, også dette hadde en kapasitet på 3.000.

Natten mellom 2. og 3. august 1944 ble de 2.879 gjenlevende sigøynerne i "Sigøynerleiren" i Auschwitz gasset i hjel.

2. november 1944 ble de siste myrderiene gjennomført med Zyklon B-gass i Auschwitz. Den 26.november 1944 ga Himmler ordre om at krematoriene og gasskamrene i Auschwitz skulle ødelegges.

Seleksjon på perrongen

Massemyrderiene i Birkenau oppnådde sin høyeste effektivitet da de ungarske jødene ankom. Rundt 426 000 av cirka 440 000 deporterte ungarske jøder, mellom april og juli 1944, ble sendt til Auschwitz.
Cirka 320 000 av disse ble sendt direkte til gasskamrene i Auschwitz-Birkenau. Cirka 110 000 ble satt i tvangsarbeid i Auschwitzkomplekset og i andre konsentrasjonsleire i Tyskland og Østerrike.

Nyankomne på perrongen i Auschwitz BirkenauNår fangene ankom perrongen inne i Birkenau, måtte de gjennom en utvelgelse. SS-offiserer og SS-leger sto klare på rampen og avgjorde om ofrene var arbeidsdyktige eller ikke. En håndbevegelse fra dem var nok til å avgjøre om fangen skulle drepes eller få leve videre for å jobbe for Det tredje riket. De fleste ble sendt til gasskamrene. Ved denne seleksjonen ble familier skilt fra hverandre - mødre fra sine barn, ektemenn fra sine koner, brødre fra sine søstre.

For ikke å skape panikk når fangene skulle avlives, ble de fortalt at de skulle dusje. De ble ført inn i et omkledningsrom hvor de ble bedt om å kle av seg og legge fra seg alle verdigjenstander, slik at de lett fant dette igjen etter badet. Gasskammeret var innredet som en stor fellesdusj.

Blanche og søsteren overlevde som de eneste i familien

BlancheBlanche Major er en av de ungarske jødene som overlevde Auschwitz. Hun har aldri kunne glemme hva som skjedde da hun sammen med hele sin familie ankom perrongen i Auschwitz den 7. juli 1944.

Eiendelene til fangene som drept ble konfiskert og sendt til sortering i den delen av Birkenau som hadde fått tilnavnet "Kanada". Deretter ble klær og verdisaker et cetera sendt til Tyskland.

Opprøret i Birkenau

I løpet av 1943 ble det dannet flere ulike motstandsorganisasjoner i leiren. De hjalp noen få fanger med å unnslippe. Disse fangene tok med seg bevis for utryddelsen i leiren, som drapet på tusenvis av ungarske jøder i tidsrommet mai til juli 1944.
Den 7. oktober 1944, gjorde Sonderkommando i Birkenau Kommando III opprør. De ville kjempe for livet med de midler de hadde til rådighet – som steiner, økser, hammere, annet verktøy og hjemmelagde granater.

Vaktene ble i første omgang overrasket og overmannet. Sonderkommandoen sprengte Krematorium IV med sprengstoff, smuglet inn i leiren av jødiske kvinner som hadde tvangsarbeid i en nærliggende våpenfabrikk. Opprørerne fikk støtte av Birkenau Kommando I fra Krematorium II, som også overmannet sine voktere og brøt ut av anlegget. Cirka 600 fanger unnslapp, men alle ble snart fanget og henrettet sammen med andre som hadde vært involvert i oppstanden. Under opprøret, drepte fangene tre vakter. De 4 jødiske kvinnene som hadde smuglet sprengstoff inn i leiren ble offentlig hengt i begynnelsen av januar 1945.

Evakueringen

Da SS innså at slutten av krigen var nær, forsøkte de å fjerne alle bevis på grusomheter begått der. De demonterte og ødela gasskamrene, krematoriene og andre bygninger. De brant dokumenter og evakuert alle fangene som kunne gå.
Da den sovjetiske hæren marsjerte inn i Auschwitz for å frigjøre leiren den 27. januar 1945, fant de ca 7600 overlevende forlatt der. Mer enn 58 000 fanger hadde allerede blitt evakuert av nazistene og sendt på dødsmarsjer vestover mot Tyskland.

Hvor mange ble myrdet?

Det er umulig å fastslå et eksakt tall på hvor mange som døde i Auschwitz, men forskning som er basert på naziregimets egne tall og utsagn, går ut på at flere enn en million menn, kvinner og barn ble drept. Flesteparten var jøder. Av de 405.000 fangene som ble registrert og som fikk tatovert inn fangenummeret på armen, overlevde cirka 65.000. Av 16.000 internerte sovjetiske krigsfanger overlevde bare 96. I tillegg mistet ca 20.000 sigøynere og 146.000 polakker livet. Forskere som har fått studere dokumenter i Russland har funnet lister som viser at av de døde var flere enn 200.000 under 18 år.
Det er også satt opp en allment akseptert, skjematisk oversikt over de som ble drept i gassekamrene:

Jødene utgjorde det største antall ofre, og av denne grunn har Auschwitz kommet for å symbolisere Holocaust mer levende enn noen andre symbol. I tillegg til jødene, ble et stort antall polakker, sovjetiske krigsfanger, sigøynere og homofile drept i Auschwitz.

 

Her kan du hente mer informasjon:
wsg-hist.uni-linz.ac.at
frank.mtsu.edu
Auschwitz.pl
Yadvashem.org
Folkemord.no