-
Her finner du en kort beskrivelse av de fleste pågående konfliktene i verden. Du kan lese om bakgrunnen for de forskjellige konfliktene, hvor lenge de har pågått, og hva FN gjør for å løse dem.
Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
Konflikter og kriger etter 1945 |
Alfabetisk oversikt over aktive konfliktområderAfghanistan har en historie som preges av vold og krig. Nå styres landet for første gang av demokratisk valgte ledere, men mange hindringer må overvinnes hvis demokratiet skal kunne overleve. Da Al-Qaida og Osama Bin Laden ble holdt ansvarlig for terroraksjonen mot World Trade Center og Pentagon i september 2001, og Afghanistan valgte å ikke utlevere Osama Bin Laden, som man antok oppholdt seg i landet, gikk en flernasjonal styrke under ledelse av USA til angrep på landet. I dag er allikevel ikke konflikten som herjer i Afghanistan definert som en mellomstatlig konflikt, men heller som en intern konflikt med eksterne aktører. Denne avgrensningen kan diskuteres. Borgerkrigen i Algerie startet i 1992, og varte i nesten 20 år. Mellom 150 000 og 200 000 mennesker mistet livet. Begge sider i konflikten ble beskyldt for grove brudd på menneskerettighetene. I dag er kamphandlingene over, men islamistiske grupper skaper fortsatt uroligheter i landet. Angola er et land som har hatt sammenhengende borgerkrig i over tretti år. Fredsavtalen som de forskjellige partene kom fram til i 2002 holder fremdeles. Men i den oljerike enklaven Cabinda kjemper innbyggerne fremdeles for selvstendighet. I løpet av 1990-tallet var Burundi preget av en blodig konflikt mellom hutuer og tutsier. I årene mellom 2005 og 2010 hadde landet en periode med relativ stabilitet, men er nå i en ny krisesituasjon. Konflikten er utløst av presidentens kunngjøring om å stille til valg for en tredje periode i 2015. Dette har ført flere tusen mennesker på flukt, og man frykter en ny borgerkrig.
I Colombia kjemper regjeringshæren mot de venstreorienterte geriljagruppene Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) og Ejército de Liberación Nacional (ELN), som kontrollerer store områder av landet. Regjeringen har USA og ulike paramilitære grupper med seg på laget. I tillegg til den voldelige rivaliseringen mellom venstre- og høyrekreftene i colombiansk politikk, har landet et alvorlig problem med narkotikahandelen.
Valget i 2011 utløste stor misnøye i landet, og førte til at opprørsgruppen Séléka gjennomførte et kupp i mars 2013. Utover høsten og slutten av 2013 oppsto voldsomme kamper mellom Séléka, som i hovedsak består av muslimer, og den kristne gruppen "Anti-balaka". Til tross for ny president i 2014 fortsetter kampene. Jan Egeland har beskrevet Den sentralafrikanske republikk som et land ”i fritt fall”. Elfenbenskysten var fram til slutten av 80-tallet et av de mest velfungerende og rike afrikanske landene. Det gikk dessverre over. Uenigheten om grensen mellom Etiopia og Eritrea krevde 80 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000, og konflikten er enda ikke løst. Den fastlåste situasjonen skyldes at begge land gjør krav på et lite fjellområde. I den sørlige delen av øyriket Filippinene kjemper hæren både mot muslimske og kommunistiske opprørsgrupper. Konflikten har pågått i over 30 år, og det er lite håp om en snarlig løsning. Både innbyggerne i Sør-Ossetia og Abkhazia ønsker å løsrive seg fra Georgia, men møter liten forståelse fra georgiske myndigheter. Israel okkuperte de syriske Golanhøydene i 1967, og har siden 1981 hevdet at det er israelsk territorium. Syria har på sin side det internasjonale samfunnet i ryggen når de krever at området skal leveres tilbake. Haiti ble verdens første svarte republikk da landet erklærte sin uavhengighet fra Frankrike i 1804. Da ”Baby-Doc” Duvalier mistet kontrollen over landet i 1987 markerte dette slutten på 30 år med Duvalier-styre på Haiti og landet har siden den gang slitt med voldelig aktivitet fra sine utallige opprørsgrupper. Haiti preges av politiske og økonomisk kaos, og befolkningen lever under svært vanskelige forhold. Det at Haiti i tillegg er transit-land for narkotika på vei til USA, skaper også store problemer for dette lille landet. Den irakiske regjeringen har forsøkt å bekjempe terrororganisasjonen IS helt siden gruppens opprinnelse i 2003. IS kontrollerer nå store områder i landet, inkludert millionbyen Mosul. Siden 2004 har det vært kamper mellom regjeringsstyrkene og houthi-bevegelsen. Houthi-opprørerne tok makten i hovedstaden Sana gjennom et kupp i september 2014. Forhandlinger mellom regjeringen og houthiene har delvis foregått i FNs regi. 12. februar 2015 uttalte FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, følgende til FNs sikkerhetsråd: "Jemen kollapser foran øynene våres". Han oppfordret samtidig til internasjonal handling for å skape stabilitet i Jemen. Kashmir er et vakkert fjellområde som ligger på grensen mellom Pakistan og India. Men skal området tilhøre Pakistan, India, eller skal det være selvstendig? Konflikten har pågått siden britene trakk seg ut i 1947. I Kosovo er 93 prosent av innbyggerne albanere, 5 prosent serbere. Bråket begynte da Kosovo prøvde å erklære seg som en suveren stat i 1991. Allikevel, gjennom hundrevis av år har Kosovo vært et stridens eple mellom to folkeslag som ikke har greid å leve sammen. Kanskje kunne det vært mulig å få til et historisk kompromiss mellom partene i tiden rett etter at Milosevic ble avsatt i 2001. Nå er det trolig for sent og hva som blir løsningen, en tvungen løsning som ydmyker den ene part eller begge parter, er for tidlig å si. I denne konflikten ligger et nederlag for internasjonalt fredsarbeid. Kurderne kjemper for å få sin egen stat i grenseområdet mellom Tyrkia, Irak , Iran og Syria. Denne staten går under navnet Kurdistan. Denne kampen om selvstendighet har krevd mange tusen menneskeliv. På Kypros sliter greskkypriotene og tyrkiskkypriotene for å leve sammen på en fornuftig måte. Øya har vært delt i to av den såkalte grønne linjen siden 1974. Konflikten mellom palestinerne og israelerne har også blitt ført på libanesisk jord, og libaneserne har betalt en høy pris for problemene i nabolandet. Liberia har vært herjet av borgerkrig og blodige konflikter gjennom flere år. Etter at Ellen Johnson ble president i 2005 har situasjonen stabilisert seg, men FN har fortsatt fredsbevarende styrker i landet. På Mali pågår det kamper mellom regjeringen, nomadiske tuareger og islamistiske grupper. Det har vært flere forsøk på å oppnå fred, men etter at den siste våpenhvilen brøt sammen i mai 2014 er sikkerhetssituasjonen fortsatt kritisk. Norge har engasjert seg i konflikten på Mali ved å sende soldater til landet. Nepal er et land med lange tradisjoner for diktatoriske kongedømmer. På begynnelsen av sekstitallet beveget derimot landet seg i en kort periode i en mer demokratisk retning, før kongen grep makten og innsatte seg selv som landets enehersker nok en gang. I et palassmassakre i 2001 tok kronprinsen i Nepal livet av både kongen, dronningen, seg selv og åtte andre medlemmer av kongefamilien, noe som igjen førte til en oppblusning av de væpnete kampene mellom kommunistopprørerne og regjeringen. Krigen sies allikevel å ha blitt avsluttet etter seieren i det demokratiske folkeopprøret Jana Andolan i 2006. Sommeren 2006 startet fredssamtaler, som førte til en fredssluting i november 2006. Etter planen skal det nå holdes valg på en grunnlovsgivende forsamling i juni 2007. Nigeria sliter med stadige sammenstøt mellom muslimer og kristne, i tillegg til at landets store oljeressurser skaper omfattende miljø- og voldsproblemer. Den islamistiske opprørsgruppen Boko Haram har utført en rekke terrorangrep i landet. I 1948 ble staten Israel opprettet på palestinsk jord, til tross for omfattende protester fra palestinerne og den arabiske verden. Sammenstøtene mellom palestinere og israelere har siden den gang vært mange og blodige, og man er fremdeles langt unna en fredelig, varig løsning på konflikten. Somalia har vært i kontinuerlig borgerkrig siden 1991. Landet er nå så splittet at det egentlig bare er de ytre landegrensene som definerer Somalia som en enhet. Stadig rivalisering mellom ulike klaner er hovedårsaken til de langvarige konfliktene. På Sri Lanka kjemper de tamilske tigrene for en selvstendig stat for landets tamiler, og det har de gjort i over 20 år. I dag er forholdet mellom opprørerne og myndighetene dårligere enn på lenge, og mye ressurser settes inn for å få dialogen i gang igjen. I januar 2005 ble partene enige om en fredsavtale som avsluttet krigen mellom den muslimske regjeringen i Khartoum og de kristne/animistiske opprørerne i sør. Det tok imidlertid ikke lang tid før en ny konflikt brøt ut, denne gangen i den vestlige provinsen Darfur. Situasjonen i Darfur har raskt utviklet seg til å bli det FN omtaler som Verdens verste humanitære katastrofe. Den arabiske våren utviklet seg til en brutal borgerkrig i løpet av 2012. Kampene pågår mellom tilhengere av Bashar al-Assads autoritære regime, og de som ønsker å avskaffe den sittende regjeringen. Konflikten i Syria har ført millioner på flukt, og den humanitære situasjonen for befolkningen er kritisk. Etter hvert som konflikten utartet seg har islamistiske grupper slik som Den islamske staten (IS) fått styrket posisjon. Sør-Sudan ble en egen stat i 2011. Etter frigjøringen fra nord oppstod en politisk konflikt som deretter utløste en borgerkrig i desember 2013. De voldelige kamphandlingene førte til at konflikten endret karakter til å være en etnisk konflikt. En religiøs og territoriell konflikt som har pågått i 48 år. 10. mars 2007 markerer dagen for det tibetanske opprøret mot den kinesiske okkupasjonen fra 1959. På denne dagen fylte tibetanerne gatene i hovedstaden Lhasa for å protestere mot Kinas invasjon og okkupasjon. En uke senere måtte Dalai Lama flykte til India. I månedene etter hans flukt, ble titusener av tibetanere drept av den kinesiske hæren. Denne konflikten er fremdeles aktiv og Kina’s håndtering av Tibet kan bli et vanskelig tema under de 29. olympiske sommerlekene som vil bli avholdt i Beijing i 2008. Spenninger mellom ulike etniske grupper har ført til at Tsjad har vært rammet av borgerkrig siden 1960. Landet har også vært påvirket av borgerkrigen i Darfur, men situasjonen har holdt seg stabil siden 2010. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, erklærte Tsjetsjenia seg uavhengig. Etter det har kampene rast mellom russisk militære og ulike tsjetsjenske opprørsgrupper. I dag er situasjonen i Tsjetsjenia kaotisk, og det ligger ikke an til en snarlig fredelig løsning. Forhandlinger mellom russerne og de tsjetsjenske opprørerne har stort sett ikke ført fram, og den politiske volden er omfattende. Det er betegnende at landets fire siste presidenter har måttet betale for jobben med livet. I mars 2014 vedtok Russland at Krimhalvøya var en del av landet. Samtidig besluttet Russland å støtte prorussiske opprørere øst i Ukraina. Disse handlingene ble ansett som klare brudd på folkeretten. FN regner med at flere enn 6000 mennesker har mistet livet i kamphandlinger i Øst-Ukraina. I mange år holdt Vesten fram president Yoweri Museveni som et eksempel til etterfølgelse. Kritikken mot ham har imidlertid økt de siste årene. Det skyldes at demokratiske spilleregler ikke følges, og at regjeringen ikke klarer å stanse opprørsgruppen Lord Resistance Army (LRA). Vest-Saharas skjebne har vært avhengig av storpolitiske agendaer siden Afrika ble delt mellom ulike europeiske land i Berlin i 1884. Femten år etter at FN vedtok en fredsplan for Vest-Sahara er det lite håp om snarlige forbedringer. Både FN og Haag-domstolen har fordømt Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, men Marokko nekter å trekke seg ut etter å ha hatt styrker i landet i over tretti år. |