Konflikter og kriger etter 1945

Kampen mot terror

Verdenssituasjonen endret seg igjen som følge av Al-Qaidas terrorangrep på USA 11. september 2001. Igjen opplever vi at det utvikles fronter og igjen er det øst mot vest. Denne gangen er det ikke politisk ideologi som skaper motsetningene, men ulike gruppers religiøse overbevisning.

Et klart resultat av terrorangrepene den 11. september 2001 er krigen mot terror. Krigen mot terror er en global kampanje ledet av USA og dets nærmeste allierte med uttrykt formål å nøytralisere internasjonale grupper ansett for å bedrive terrorisme. Innsatsen er primært rettet mot radikale islamistiske terrorgrupper, spesielt de med tilknytning til Al-Qaida, og mot land som støtter eller beskytter terrorister.

Krigen mot terrorisme pågår i blant annet Afghanistan, Filippinene, Indonesia, Irak, Israel og Russland for å nevne noen. I 2002 utpekte USA Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte Ondskapens akse, men i etterkant av de amerikansk-ledede angrepene på Irak har sistnevnte blitt fjernet fra denne kategorien.

USA mente at det var av avgjørende betydning å avsette president Saddam Hussein for å få til en stabilisering og demokratisering av regionen. Da våpeninspektørene ble utvist i 2003, hevdet USA at en invasjon var nødvendig. I FNs sikkerhetsråd var det derimot uenighet, og både Frankrike og Russland ga uttrykk for at de var mot et angrep på Irak. Det var derfor uten støtte fra FN at USA gikk til angrep på Irak 20. mars 2003. Invasjonen var i strid med Folkeretten, ettersom USA ikke hadde blitt angrepet av Irak først. I dag blir allikevel ikke krigen i Irak definert som en mellomstatlig konflikt, men som en intern konflikt med eksterne aktører

Sammen med land som Libya, Syria og til tider Cuba og Venezuela, omtales Iran og Nord-Korea av USA som land som støtter terrorisme. Det er bekreftet at Nord-Korea er i besittelse av atomvåpen og også Iran mistenkes for å utvikle et atomvåpenprogram. Bare den siste tiden (april 2007) har det vakt mye oppmerksomhet i internasjonal presse at Iran har klart å utvikle uran i industriell skala.

Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte, og fordi det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes hemmelig, uten lov, dom eller tilgang til forsvarer.

Den internasjonale terrorismen har økt som en konsekvens av 11. september 2001, men hvordan dette har virket inn på antall kriger og konflikter i verden er enda for tidlig å se klare konturer av. En ting er allikevel klart, og det er at verden er inne i nok en periode hvor militær opprustning og usikkerhet er rådene framfor nedrustning og gjensidig tillit.    

Terror:

Ordene terrorisme og terror brukes tidvis om hverandre. Det mest korrekte er å se på terrorisme som en kategori av terror.

Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematiske bruk av vold og ødeleggelse - eller trusler om dette - mot ikke-stridende, hvor målet er å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.

Internasjonal terrorisme er når to lands territorium eller borgere er involvert i en terroristaksjon, enten involvering er i form av å være utøver, offer, arena eller planleggingsbase for aksjonen.

Terrorisme skiller seg fra organisert kriminalitet i selve målet. Organisert kriminalitet har generelt økonomiske mål og er opptatt av egen profitt. Terroristgrupper er allikevel ofte involvert i organisert kriminalitet for å tjene midler som kan finansiere terrorangrep.