Konflikter og kriger etter 1945

Verden i dag

Den kalde krigens slutt markerte slutten på en lang periode med usikkerhet og opprustning. Det politiske system som var satt ut i livet i Øst-Europa, Sovjetkommunismen, hadde spilt fallitt og skulle begraves. Som en direkte følge av Sovjetunionens oppløsning ble en rekke nye stater født, både i Europa og i verden for øvrig.  

En konsekvens av den nye verdenssituasjonen som oppstår etter 1990 er at det internasjonale konfliktbilde endrer seg. I første omgang skyldes denne endringen at hovedmotsetningene mellom øst og vest blir bilagt, men en annen viktig årsak er at bortgangen av hovedmotsetningene åpner mulighetene for andre typer konflikter. I flere tiår har den kalde krigen lagt et lokk på interne uenigheter, men i det nye verdensbilde kom etniske, religiøse og politiske motsetninger frem i lyset. Mange av verdens nye stater opplevde dermed å bli kastet direkte ut i krig.

Blir verden et tryggere sted? Ja, sier forskerne!
Det internasjonale konfliktbilde endrer seg fra dag til dag. I 2005 ble det registrert 31 væpnede konflikter fordelt på 22 land. Dette er en svak nedgang fra 32 konflikter i 2004 men en betydelig endring siden begynnelsen av 1990-tallet, med et årlig gjennomsnitt på 50 konflikter i 37 land. I samme periode har det vært en markant økning i antall selvstendige stater, noe medlemstallet i FN belyser. I 1990 var det 159 medlemmer mens det i dag er 192 land medlemmer.

Statistisk innebærer dette at mens nesten hvert fjerde land var rammet av væpnede konflikter i 1990, var andelen land i konflikt i 2005 falt til drøyt 1/9, altså nærmere en halvering på femten år.

Også for antall drepte er det en åpenbar, positiv utvikling å spore. I hele perioden etter 1946 har det vært en klar, om enn noe ujevn, nedgang i antall kamprelaterte dødsfall for verden som helhet, trass i at antall konflikter steg gjennom mesteparten av den kalde krigen. Dagens konflikter er i gjennomsnitt mindre blodige enn hva tilfellet var for noen tiår siden og de mest alvorlige konfliktene krever i dag færre ofte enn tidligere.

En vesentlig årsak til at væpnede konflikter krever færre liv enn tidligere, er at interne stridigheter sjelden blir gjenstand for oppgjør mellom stormaktene slik som under den kalde krigen. Mange av de pågående konfliktene dreier seg om forsøk på separatisme, hvor små minoritetsgrupper driver gerilja og bevisst unngår store konfrontasjoner med militært overlegne regjeringsstyrker. Andre studier antyder at også antall drepte i folkemord og politiske mord har gått ned.

Det er ellers vanskelig å få pålitelige tall for indirekte dødsfall, som resultat av sykdom, sult og andre katastrofer som følger i krigens kjølevann.