Markering av krystallnatten - Risør torg 9.11.2003

Markeringen er et samarbeidsprosjekt mellom SOS Rasisme og Aktive Fredsreiser.

Appell av Helga Arntzen

Vi er her forsamlet for å mines Krystallnatten den grufulle hendelsen 9.11.1938. Da startet Nazi-Tysklands jødeforfølgelse. Den dagen stormet nazister gjennom jødiske strøk, knuste vinduer i jødiske forretninger og hjem, brant synagoger og plyndret. Rett vedsiden der jeg vokste opp i Berlin var den jødiske synagogen som ble ødelagt og brent. Brannvesnet hadde ordre om å la jødenes eiendom brenne, men slukke brann der den kunne spre seg til ikke-jødisk eiendom.

Mange jøder ble myrdet den 9. og 10. novermber 1938. For første gang ble det gjennomført massearrestasjoner av jøder. Mellom 26 000 og 30 000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. De ble slått og mishandlet og mange døde de første ukene etter ankomst.

Krystallnatten fikk navnet etter de tusenvis av glasskår som ble liggende igjen etter nazistenes herjinger. Det knuste glasset ble symbol også for knuste liv.

Etter voldsutøvelsen krystallnatten ble de tyske og østerrikske jødene ilagt en kollektiv bot på en milliard mark. Jødene ble pålagt å betale reparasjonene etter nazistenes herjinger på krystallnatten, og forsikringsoppgjørene for de ødelagte hjem og forretninger ble konfiskert til statskassen.

Fortsettelsen av dette var Wannseekonferansen i Berlin i januar 1940 hvor man besluttet å utrydde alle europeiske jøder og 23.september i 1941 begynner så nazistene å gasse mennesker i stor skala i ytryddelsesleirene Auschwitz og Birkenau. Hitlers mordfabrikker myrdet ca. 12 millioner fanger, omtrent halvparten av dem jøder. De ble drept på alle tenkelige måter, de fleste ved skudd, sult, sykdom, og giftgass. Andre ble torturert til døde eller døde i medisinske eksperimenter. Utryddelsen ble i hovedsak utført av SS og sikkerhetstjenesten SD. Gestapo var en del av SD. Den mest kjente leiren er Auschwitz, som både arbeidsleir og utryddelsesleir. Rundt 1 300 000 mennesker døde i Auschwitz, ca. en million av dem i gasskamrene. Det blir anslått at 6 millioner jøder, 500 000 sigøynere, 10 000 homoseksuelle og nesten 6 millioner politiske fanger døde i nazistenes utryddelskampanje.

Aldri før i historien har vi vært vitne til en så gedigen forakt og utryddelse av medmennesker.

Det er når vi ikke ser medmennesker i hverandre at en krystallnatt kan skje under despotiske samfunnsforhold.

Det eneste gode som er kommet ut av 2. verdenskrig er at vi har fått Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
Menneskerettighetene innledes med henvisning til menneskenes iboende verdighet. Hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdighet. Vi må respektere oss selv og vi må respektere andre. Vi må tillate oss å se på hverandre som medmennesker.

I artikkel 1 i Mennskerettighetene heter det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd"

Følger vi artikkel 1 i menneskerettighetene ville aldri en Krystallnatt kunne oppstå igjen.

Krystallnatten var kun mulig fordi nazistene så ned på jødene, mente at de selv var herrerasen. Når vi forstår at hvert menneskes menneskeverd er ukrenkelig vil vi unngå en ny Krystallnatt. Vi har ikke råd til å la slikt skje igjen. Det at vi er samlet her i dag viser at vi ikke er likegyldige.

Den tyske presten Martin Niemüller som satt konzentrasjonsleiren Sachsenhausen sa

Da nazistene tok kommunistene,
Sa jeg ingenting, for jeg var ikke kommunist.
Da de tok jødene, sa jeg ingenting,
For jeg var ikke jøde.
Da de tok fagforeningslederne sa jeg ingenting,
For jeg var ikke fagforeningsleder.
Til slutt tok de meg,
og på det tidspunkt var det ingen som våget å si noe mer.

Martin Niemüller forteller oss at vi må bry oss om vår neste før det er for sent.

Dato for krystallnatten 9. november 1938 faller sammen med 9.november 1989 - Berlinmurens fall.
Berlin-murens fall var en seier for demokratiet. Berlin-murens fall og demokratiets seier gir oss håp. Ingen trodde at muren skulle falle, men det gjorde den takket være sterke demokratiske krefter. Jeg reiste til Berlin og var med på å rive muren ned, og jeg lovet meg alltid å være med på å rive ned murer. At begge disse hendelsene krystallnatten og murens fall minnes 9.11. er for meg et symbol på håp. Og det føles om vi har lært noe i hvertfall.

Men det bygges en ny mur, en mur mellom Israel og Palestina. Det føles vondt. Menneskene skal ikke bygge murer, de skal bygge broer. Samme steinene man bygger murer med kan man bruke til å bygge broer, det trengs bare å se muligheten.

Kampen for et "aldri mer hendelser som krystallnatten" er en vedvarende strid der vi aldri kan betrakte oss som kommet i mål.

Derfor må vi minnes krystallnatten og derfor må vi lære av den.