Hjernevask

Helga begynte på skole i østsonen, men fikk problemer fordi hun ikke var med i den kommunistiske pionerbevegelsen. Men så fort hun meldte seg inn, fikk hun mye positiv oppmerksomhet og gode karakterer.

- "Jeg opplevde at vi ble hjernevasket. Vi lærte at folk i vest var undertrykte av amerikanerne, og ønsket hjelp til å få et like fritt og demokratisk samfunn som vi hadde i øst. Men vi hadde ikke lov til å ta inn vestlige sendinger på radio, og det var forbudt å lese noe som var skrevet i vest. Det ble ikke sett på som en innskrenkelse av vår frihet, men som en beskyttelse mot en vestlig propaganda som ville undergravde demokratiet vårt," sier Helga.

Etter fem år i Berlin reiste Helgas mor tilbake til Heidelberg med Helga, og plasserte henne hos faren. Selv flyttet moren til Frankfurt. Dette skjedde like før det store arbeideropprøret i 1953, som førte til masseflukt av østtyskere til Vest-Berlin, og som igjen ledet til at Berlinmuren ble satt opp i 1961.

- "Det var et sjokk å komme til vest og oppdage at det jeg var blitt fortalt overhodet ikke stemte. Etter hvert så jeg hva slags system jeg var blitt tvunget inn i i øst, og hadde et stort behov for å fortelle folk rundt meg hva som egentlig skjedde i øst. Men få var interessert - de var mest opptatt av å ha det materielt godt selv."

Ansvar for eget liv

Helgas skolegang ble det så som så med, i en rotløs og splittet familie med store problemer. I 1962 giftet hun seg med en nordmann som studerte til lege i Heidelberg, og flyttet med ham til Norge. Hun fikk tre barn, men ble skilt.

- "Det gode som kom ut av skilsmissen, var at jeg lærte å ta standpunkt og ansvar for mitt eget liv og mine egne handlinger," sier hun.

Et eksempel som illustrerer dette er en feide hun hadde med Jern & Metall da hun jobbet påå Elektrisk Bureau i Risør. Hun ville være med i fagforeningen, men bare på betingelse av at hun fikk fritak for formålsparagrafens setning om å "arbeide for et sosialistisk Norge". Det ble et voldsomt oppstyr, blant annet i lokalavisen. Hun ble frosset ut og mistet jobben. Men denne setningen er nå strøket fra formålsparagrafen.

Helga og ideelle foreninger

Hun hadde nå gått igjennom en modenhetsprosess og satte i gang en rekke humanitære tiltak og lokalforeninger av ideelle organisasjoner. Fremtiden i våre hender, Redd Barna og Amnesty International dukket opp i Risør takket være Helgas initiativ. Hun startet Ressursgruppa mot rusmisbruk i Risør, Sutukobas Venner (vennskapsforbindelsen mellom Risør og den afrikanske landsbyen Sutukoba).

I tillegg til alt hun har satt i gang av foreningsvirksomhet, har hun også engasjert seg i allerede eksisterende arbeid, blant annet i Foreningen Norden, Husmorlaget og Ungdommens Røde Kors (URK). Hun har forøvrig vært utenlandskontakt for både Aust-Agder Husmorlag og URK i Risør. Hun var også en av drivkreftene for å få i gang "natteravning" i Risør, det vil si å få voksne ut på gatene i helgene for å snakke med ungdom for å forebygge rusmisbruk.

Etter skilsmissen livnærte hun seg i begynnelsen ved å selge pølser fra en mobil pølsevogn. En periode drev hun Stangholmen fyr som havrestaurant Etter hvert fikk hun sitt eget gatekjØkken. Her startet hun også utleie av videoer. Videodelen vokste, og snart etablerte hun Risør Videosenter, som ble meget anerkjent for sin seriøsitet i videobransjen. I 1992 etablerte hun så Hvite Busser til Auschwitz.

Helga og Sutukoba i Gambia

Helga Arntzen har lagt enormt mye arbeid i å utvikle ikke bare en landsby, men et helt område i Gambia i Vest-Afrika. Hun reiste til landsbyen Sutukoba første gang i 1982, og har siden startet et fyrverkeri av prosjekter i den vennskapsforbindelsen hun har bygget ut mellom Risør og landsbyen Sutukoba.

Gambia-prosjektet til Helga er så omfattende at vi nøyer oss med en punktvis liste over prosjekter og tiltak som hun med sitt engasjement har fått i gang i Sutukoba og distriktet siden 1982:
Fått bygget førskole i to landsbyer.
Inspirert i gang to fotballag.
Et fantastisk jordbruksområdet med 11 brønner hvor 450 kvinner har sine egne hager hvor de dyrker grønnsaker.
Etablert egne Røde Kors - foreninger for hygiene og helsestell.
Fikk involvert Risør Røde Kors og Aust-Agder Røde Kors, som satte i gang egne prosjekter der.
Ovnsprosjekter. Programmer hvor kvinnene lager leirovner i stedet for å koke mat over åpen ild. Dette sparer ved i et område som er truet av forørkning, barna får ikke brannskader, og maten kan kokes fortere fordi varmen blir sterkere.
Hun har satt i verk såpeprosjekter, hvor kvinnene lærer å lage såpe.
Kurs i batikk.
Fikk Risør fotballklubb til å reise til bushen i Gambia å spille mot Helga Team. Her ble Agder fotballkrets og Norges Fotballforbund engasjert.
Fått utgitt en bok i Gambia hvor de muntlige corasangene er skrevet ned.  Denne muntlige overleveringen av historie og annen kunnskap er i ferd med å gå tapt. Hun mener derfor det er viktig å få historiene skrevet ned.

Helga Arntzen

Siden 1992 har over 140.000 norske ungdommer deltatt på fredsreiser med Helga Arntzen. De første årene gjennom Hvite Busser til Auschwitz og siden 1998 med Aktive Fredsreiser til ulike historiske steder i Polen og Tyskland.

Helgas fredsreiser er en effektiv vaksine mot utbredelse av nynazismen i Norge, og hennes engasjement er med på å bidra til at stadig nye ungdomsgrupper lærer å kjenne igjen både trusler og muligheter i utviklingen av samfunnet.

Helga Arntzen fikk i 2006 Kongens fortjenestemedalje i gull for sin store innsats for fredsarbeid på nasjonalt plan.