En historie fra Øst-Tyskland og Stasitiden

Historien er fortalt av Mike Fröhnel, omviser og tidligere fange i Stasifengselet. Å høre Mikes historie er en av de tingene som gjør sterkt inntrykk på ungdommene som reiser med Aktive Fredsreiser.

Hvorfor Stasifengselet?

I desember 1993 ble Mike spurt om han ville bli med å høre et foredrag i Stasifengselet, men det ville han overhode ikke. Hans venn ga seg imidlertid ikke og til slutt ble han med. Der møtte Mike noen av sine gamle medfanger og noen av dem var svært syke. Noen satt i rullestol, men Mike kunne fremdeles se glimtet i øynene hos dem. De oppfordret ham til å gå omvisninger med ungdommer i Stasifengselet, men det ønsket ikke Mike. De lot ham tenke på det og etter en uke hadde han bestemt seg for å gjøre et forsøk.

”Jeg tok mine tidligere kolleger i hånden på at jeg skulle fortelle historiene om hva som foregikk her videre til ungdommen i dag, og når man har tatt medfanger i hånden og lovet noe, da holder man det.”

Sammen med fire kamerater har Mike arbeidet for å bevare historiene fra Stasitiden og fortelle dem videre, og de har alle opplevd mange problemer. En av dem har satt seg i bilen og underveis funnet ut at noen har klipt av bremsene og selv har Mike mottatt brev med følgende ordlyd: ”Kjære Mike – vi har for øyeblikket tatt mange skritt tilbake, men vi vil at du skal vite at vi kommer tilbake med full styrke og da kan du velge fra hvilket sted du vil henge… ”

Mike var svært nervøs i forkant av sin første omvisning og det skulle gå mist 30 omvisninger før han maktet å gå inn i sin egen celle i Stasifengselet.  

Under overvåkning av Stasi:

Det er mange grunner til at Mike kom under Stasis overvåkning, og den største grunnen er nok at han aldri lærte seg å holde munn, og som han forteller oss i dag: ”Jeg angrer ingenting, jeg har fått min frihet, men jeg måtte betale en svært høy pris, blant annet min ungdom.”

Historien i korte trekk…

Fram mot 10. klasse fikk Mike politisk undervisning noen timer hver uke, det var hva Mike selv kaller – hjernevask. I disse timene og på andre måter, ytret Mike sine meninger. Han kunne bare ikke forstå at hele Vesten var slem og at alle der ute forsøkte å ta dem.

På grunn av denne skepsisen måtte Mike svelge mange anmerkninger og det var ofte han som måtte tre frem for å ta sin straff under appellene som startet hver skoledag.
Til slutt kom klasselæreren til Mike og fortalte ham at det var ok å ha andre tanker og meninger, men at Mike måtte lære seg og ikke snakke høyt om disse. Derimot oppfordret læreren Mike til å komme til seg og snakke om disse tingene, når han måtte føle for det.

”Det føltes nesten som en slags forelskelse, endelig var den en voksen person som tok meg og mine meninger alvorlig! Etter at jeg ble gammel nok til å drikke en øl, spanderte denne læreren mange øl på meg over fortrolige samtaler.” 
Da Mike endelig fikk tilgang til sin overvåkningsmappe var mange av samtalene han hadde med sin lærer gjengitt ordrett…

Mike ble banket opp og bortført første gang på sin 17. års dag.

Tilgivelse:

Læreren til Mike er grunnen til at Stasi ble oppmerksom på Mike og begynte sin overvåking og forfølgelse av ham.
En gang har Mike forsøkt å oppspore sin gamle lærer, og han gikk helt fram til hagen hans og så ham sitte der. Han satt i rullestol. Mike stod på utsiden av hekken, og i stillhet sa han; ”jeg tilgir deg”, og gikk sin veg.

Senere har Mike aldri oppsøkt denne mannen.

En av mange hendelser:

En av mange ganger ble Mike oppsøkt av uniformerte. De sa at de var fra kriminalpolitiet og at det kun hadde noen spørsmål, og Mike kunne bli med dem. ”Jeg kunne lukte at det var Stasi”, forteller Mike.

”Når vi var på egenhånd spurte de meg om hvor jeg hadde gjemt min pistol? Men jeg hadde ingen pistol.”

Dette endte opp med å bli et av Mikes lengste sammenhengende avhør, det varte i 26 timer. Til slutt fikk Mike spurt dem om hvor og når han skulle ha kjøpt denne pistolen, og han fikk se beviset på en lapp de hadde. Paradokset var at i en annen av Stasis mapper lå beviset på at Mike på det antatte tidspunktet faktisk satt i deres fengsel…

Dette ble så flaut for Stasi at de heller fengslet Mike for rømningsforsøk til Vest-Tyskland. Mike måtte sone 20 måneder i fengsel: ”Etter dette oppholdet var jeg ikke lenger den samme, jeg var full av hat… ”

Mike var fremdeles fengslet da Muren falt i 1989, og ble løssluppet uten noen forståelse eller oversikt over hva som hadde skjedd eller når. Han gikk til sin gamle kro og der møtte han noen kamerater som var veldig glad og som gratulerte og sa velkommen. Da de forstod at Mike ikke viste noen ting, ba de ham sette seg, og at de skulle fortelle en veldig god nyhet.