Flossenbürg

Leiren opprettes i 1938

SS opprettet Flossenbürg konsentrasjonsleir i mai 1938. Valget av stedet hang tett sammen med de store forekomstene av granitt i området. SS ønsket å tjene penger på fangenes arbeid gjennom sine egne økonomiske virksomheter.

De første 100 fangene kom fra Dachau 3. mai 1938. Ved utgangen av året hadde antallet fanger steget til omkring 1 500.

De første fangene var hovedsakelig tyskere som nazistene hadde klassifisert som «kriminelle» eller «asosiale». Mot slutten av 1938 kom også de første politiske fangene. Etter krigsutbruddet ble mennesker fra stadig flere av Europas okkuperte land sendt til Flossenbürg.

Fanger fra hele Europa

Mellom 1938 og 1945 ble omkring 100 000 mennesker fra 47 land registrert som fanger i Flossenbürg og leirens underleirer. Omkring 84 000 var menn og 16 000 kvinner.

Fangene ble forfulgt av en rekke forskjellige grunner. Blant dem var politiske motstandere, motstandsfolk, jøder, krigsfanger og mennesker som nazistene forfulgte på grunn av deres nasjonalitet, religion eller fordi de ikke passet inn i regimets ideologiske forestillinger.

Mer enn 22 700 av fangene i Flossenbürg-systemet var jøder. De fleste av dem kom til leirsystemet i krigens siste fase.

Tvangsarbeid i granittbruddet

Granittbruddet var den viktigste arbeidsplassen i Flossenbürgs første år. Det ble drevet av Deutsche Erd- und Steinwerke, et selskap som var kontrollert av SS.

Fangene måtte arbeide ute i all slags vær, ofte uten tilstrekkelige klær eller sikkerhetsutstyr. De sprengte ut granitt, flyttet tunge steinblokker og skjøv vogner gjennom bruddet.

Arbeidsdagen kunne vare i tolv timer. Kombinasjonen av hardt arbeid, sult, kulde, ulykker og vold fra SS og fangefunksjonærer førte til mange dødsfall.

Fangene blir arbeidskraft for krigsindustrien

Etter hvert som krigen fortsatte, ble konsentrasjonsleirfangene stadig viktigere som tvangsarbeidskraft for den tyske krigsindustrien.

I Flossenbürg ble fanger blant annet satt til arbeid for flyprodusenten Messerschmitt. Samtidig ble stadig flere fanger sendt til fabrikker og arbeidsplasser utenfor hovedleiren.

Fra 1942 utviklet Flossenbürg seg derfor til sentrum for et omfattende system av underleirer. Mot slutten av krigen omfattet dette systemet nærmere 80 underleirer i Bayern, Sachsen og Böhmen.

Vold, henrettelser og massedrap

Vold og terror var en grunnleggende del av livet i Flossenbürg. Fanger døde av sult, sykdom, utmattelse, mishandling og de ekstreme arbeidsforholdene.

Fra 1941 gjennomførte SS også systematiske henrettelser i leiren. Blant ofrene var polske fanger, utenlandske tvangsarbeidere, sovjetiske krigsfanger og mennesker som SS betraktet som for gamle eller syke til å arbeide.

Minnestedet Flossenbürg dokumenterer minst 2 500 systematiske henrettelser i leiren.

Dietrich Bonhoeffer

Blant de mest kjente fangene som ble drept i Flossenbürg var den tyske teologen og nazimotstanderen Dietrich Bonhoeffer.

Bonhoeffer hadde vært en tydelig motstander av naziregimet og ble arrestert i 1943. Han ble senere knyttet til den tyske motstanden mot Hitler.

Den 9. april 1945, bare få uker før Flossenbürg ble frigjort, ble Bonhoeffer henrettet i leiren. Samme dag ble også flere andre motstandere av regimet drept.

Overfylt i krigens siste måneder

I krigens siste fase ble situasjonen i Flossenbürg dramatisk forverret. Etter hvert som SS evakuerte leirer lenger øst, ble tusenvis av fanger sendt til Flossenbürg.

Ved utgangen av 1943 var det mer enn 3 300 fanger i hovedleiren. Ett år senere var tallet over 8 000, og 28. februar 1945 var 14 824 mennesker registrert som fanger i hovedleiren.

Overfylte brakker, sult og sykdom førte til en kraftig økning i dødeligheten. Flere mennesker døde i leirens siste år enn i noen tidligere periode.

Dødsmarsjene

I april 1945 nærmet amerikanske styrker seg Flossenbürg. SS begynte å tømme både hovedleiren og underleirene.

Fra midten av april ble mer enn 40 000 fanger drevet sørover på dødsmarsjer eller transportert i åpne godsvogner.

Tusenvis døde av utmattelse og sykdom eller ble skutt og slått i hjel av vaktene underveis. Andre klarte å flykte da vaktholdet brøt sammen.

Frigjøringen 23. april 1945

Amerikanske soldater nådde hovedleiren Flossenbürg 23. april 1945.

Da de kom fram, var de fleste fangene allerede sendt ut på dødsmarsjene. Omkring 1 500 alvorlig syke og svekkede fanger var igjen i leiren.

Frigjøringen av hovedleiren betydde ikke at alle fangene i Flossenbürg-systemet var frie. Flere underleirer og grupper på dødsmarsj forble under SS-kontroll helt fram til krigens siste dager.

Omkring 30 000 mennesker døde

Omkring 30 000 mennesker døde i Flossenbürg konsentrasjonsleir, i underleirene og i forbindelse med evakueringene og dødsmarsjene.

Minnestedets digitale dødebok inneholder navnene på mer enn 21 000 av ofrene. Mange andre er fortsatt ukjente.

Flossenbürg i dag

Det tidligere leirområdet er i dag KZ-Gedenkstätte Flossenbürg.

Minnestedet dokumenterer historien til hovedleiren og det omfattende systemet av underleirer, og arbeider med å bevare navnene og historiene til menneskene som ble fengslet og drept.