Hinzert

Fra arbeidsleir til konsentrasjonsleir

Hinzert ble opprettet i 1939 i nærheten av Trier i det vestlige Tyskland. Leiren var først en politiarrestleir og deretter en såkalt arbeidsoppdragelsesleir for arbeidere som arbeidet for Organisation Todt med byggingen av Westwall, det tyske forsvarsanlegget langs vestgrensen.

Fra november 1939 ble betegnelsen SS-Sonderlager Hinzert brukt. Den 1. juli 1940 ble leiren underlagt Inspektoratet for konsentrasjonsleirene. I februar 1942 ble den knyttet til SS' Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, som administrerte konsentrasjonsleirsystemet.

Under krigen endret Hinzert dermed karakter. Fra å være en leir særlig knyttet til arbeidere ved Westwall ble den et fangested for deporterte fra flere av landene som var okkupert av Nazi-Tyskland.

Omkring 10 000 menn

Omkring 10 000 menn ble sendt til Hinzert mellom 1939 og 1945. Det nøyaktige antallet er fortsatt usikkert fordi mye av dokumentasjonen fra leiren gikk tapt eller ble ødelagt.

Leiren var opprinnelig bygget med bare 560 soveplasser. Under større fangetransporter kunne mellom 1 000 og 1 200 mennesker likevel være presset sammen i brakkene.

Blant fangene var tvangsarbeidere, politiske fanger og motstandsfolk fra flere europeiske land. Hinzert fikk en særlig betydning for fanger fra Luxembourg, Frankrike, Belgia og Nederland.

Fanger fra Luxembourg

Fra november 1941 ble et stort antall motstandsfolk fra det okkuperte Luxembourg deportert til Hinzert. Fram til krigens slutt fungerte leiren som et sentralt fangested for luxemburgske motstandere av den tyske okkupasjonen.

Mange ble senere sendt videre fra Hinzert til andre fengsler og konsentrasjonsleirer.

Etter at de tyske okkupasjonsmyndighetene innførte tvungen militærtjeneste i Luxembourg i 1942, brøt det ut omfattende streiker. Tjue luxemburgere som ble utpekt som hovedansvarlige, ble dømt til døden og skutt i nærheten av Hinzert mellom 2. og 9. september 1942.

«Nacht und Nebel»-fanger

Hinzert fikk også en viktig rolle i gjennomføringen av det såkalte «Nacht und Nebel»-dekretet. Ordningen skulle få mennesker som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonsmakten til å forsvinne uten at familiene fikk vite hva som hadde skjedd med dem.

Den første transporten med slike fanger fra Frankrike kom til Hinzert 29. mai 1942. Fram til oktober 1943 kom minst 40 transporter. Mer enn 2 000 franske «Nacht und Nebel»-fanger satt i Hinzert.

Blant disse fangene var også nederlandske, belgiske og luxemburgske motstandsfolk som var blitt arrestert i Nord-Frankrike. De ble isolert fra omverdenen og satt til tvangsarbeid.

Tvangsarbeid og terror

Arbeid var en sentral del av fangenskapet i Hinzert. Fangene ble brukt i forskjellige arbeidskommandoer både i og utenfor leiren.

Forholdene var preget av vold, straff og mishandling. SS-vaktene utsatte fangene for brutal behandling, og mennesker døde både som følge av mishandling og ved målrettede drap.

Mellom 1942 og 1944 ble Hinzert dessuten brukt til rasistiske undersøkelser av polske tvangsarbeidere. SS og andre nazistiske myndigheter vurderte om enkelte av dem kunne klassifiseres som «fortyskbare». De som ikke bestod denne vurderingen, kunne bli sendt videre til andre konsentrasjonsleirer.

Drap i Hinzert

Fanger ble drept i Hinzert gjennom skyting, dødelige injeksjoner og brutal mishandling. Noen av drapene var organiserte aksjoner mot bestemte grupper.

Høsten 1941 ble 70 sovjetiske krigsfanger brakt til Hinzert etter at de var blitt skilt ut fra andre sovjetiske krigsfanger. Under dekke av en medisinsk undersøkelse ble de drept med giftinjeksjoner. Likene ble deretter gravlagt i skogen rundt leiren.

I februar 1944 ble 23 luxemburgske motstandsfolk skutt i skogen ved Hinzert uten rettssak og gravlagt i en massegrav.

Det fullstendige antallet mennesker som døde i eller som følge av fangenskapet i Hinzert er ikke kjent. Forskning har dokumentert minst 321 dødsfall, men minnestedet understreker at ikke alle ofrene nødvendigvis ble funnet etter krigen.

Leirens siste måneder

Hinzert beholdt formelt sin selvstendige stilling fram til 21. november 1944, da det ble bestemt at leiren skulle underlegges konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det er imidlertid uklart i hvilken grad denne administrative endringen faktisk ble gjennomført.

Et luftangrep 22. februar 1945 ødela deler av leiren. Da amerikanske styrker nærmet seg området i mars, begynte SS å evakuere fangene.

De fleste ble sendt til fots i retning Buchenwald. Minst tre fanger ble drept under marsjen. De øvrige i denne gruppen ble senere befridd ved Langendiebach.

En mindre gruppe fanger ble igjen i Hinzert. Etter at de siste vaktene hadde forlatt leiren, møtte de amerikanske soldater og friheten i midten av mars 1945.

Hinzert i dag

Det tidligere leirområdet er i dag et minnested for menneskene som ble fengslet, mishandlet og drept i Hinzert.

Gedenkstätte SS-Sonderlager/KZ Hinzert og NS-Dokumentationszentrum Rheinland-Pfalz arbeider med å dokumentere leirens historie og identifisere fangene. Arbeidet er krevende fordi mye av den opprinnelige dokumentasjonen er ødelagt og gjenværende kilder er spredt mellom arkiver i flere land.