Kaiserwald

Opprettelsen av Kaiserwald

Kaiserwald ble opprettet i mars 1943 i den nordlige delen av Riga. Leiren ble etablert i en periode da de tyske okkupasjonsmyndighetene var i ferd med å avvikle de gjenværende jødiske ghettoene i Latvia.

De første fangene var ikke bare jøder. Etter hvert endret leiren karakter og ble et sentralt sted for internering og tvangsarbeid for de jødene som fortsatt var i live i Latvia.

Fra ghettoene til Kaiserwald

Før Kaiserwald ble opprettet, hadde den jødiske befolkningen i Latvia allerede vært utsatt for omfattende massemord, deportasjoner og forfølgelse.

I Riga hadde de tyske okkupasjonsmyndighetene opprettet en ghetto i 1941. Sent samme år ble minst 25 000 jøder fra Riga-ghettoen drept i Rumbula-skogen utenfor byen.

I 1943 begynte tyskerne å overføre de gjenværende jødene fra Riga-ghettoen til Kaiserwald og underleirene. Da ghettoen ble avviklet, ble de gjenværende arbeidsføre fangene sendt til konsentrasjonsleirsystemet.

Også overlevende jøder fra andre steder i Latvia, blant annet Liepāja og Dvinsk, dagens Daugavpils, ble samlet i Kaiserwald og leirens underleirer.

Fangene i Kaiserwald

Nær 8 000 jødiske fanger ble holdt i Kaiserwald og underleirene. Flertallet kom fra Riga-ghettoen.

Blant fangene var både latviske jøder og jøder som tidligere var blitt deportert til Latvia fra Tyskland og andre deler av det tyskkontrollerte Europa.

Etter likvideringen av andre ghettoer i området kom det også fanger til Kaiserwald-systemet fra områder utenfor Latvia.

Et system av underleirer

Kaiserwald var ikke bare én leir. Hovedleiren fungerte som sentrum for et nettverk av underleirer og arbeidssteder i og omkring Riga.

Fangene ble brukt som tvangsarbeidere for tyske militære og sivile virksomheter. Arbeidet kunne foregå i verksteder, fabrikker, lagerområder og andre virksomheter som var viktige for den tyske krigsøkonomien.

Forholdene i Kaiserwald-systemet var svært harde. Sult, sykdom, vold og det krevende tvangsarbeidet førte til høy dødelighet blant fangene.

Seleksjoner og drap

Fangene var hele tiden avhengige av å bli vurdert som arbeidsføre. Syke, svake og mennesker som SS ikke lenger mente kunne brukes til arbeid, risikerte å bli skilt ut.

I 1944, da sovjetiske styrker nærmet seg Latvia, gjennomførte tyskerne nye seleksjoner i Kaiserwald og underleirene. Tusenvis av jøder som fortsatt befant seg i leirsystemet, ble drept.

Evakueringen til Stutthof

Sommeren 1944 rykket Den røde armé stadig nærmere Riga. SS begynte derfor å avvikle Kaiserwald og underleirene.

De fangene som fortsatt ble regnet som arbeidsføre, ble deportert vestover. Mange ble sendt sjøveien til konsentrasjonsleiren Stutthof ved Danzig, dagens Gdańsk.

Deportasjonene fortsatte mens den sovjetiske offensiven nærmet seg Riga. Fangene som overlevde Kaiserwald, møtte dermed nye perioder med fangenskap, tvangsarbeid og dødsmarsjer i andre deler av konsentrasjonsleirsystemet.

Riga blir frigjort

Da sovjetiske styrker nådde Riga 13. oktober 1944, var Kaiserwald allerede tømt for de gjenværende fangene.

Bare et svært lite antall jøder hadde overlevd Holocaust i skjul i Latvia. Nesten hele det jødiske samfunnet som hadde eksistert i Riga før krigen, var blitt ødelagt.

Kaiserwald i dag

Kaiserwalds historie er en del av den større historien om Holocaust i Latvia og ødeleggelsen av landets jødiske samfunn.

Leiren viser også hvordan ghettoene og konsentrasjonsleirsystemet hang sammen. Da ghettoene ble avviklet, ble de arbeidsføre overlevende overført til leirer der deres arbeidskraft fortsatt kunne utnyttes.

For mange av fangene ble Kaiserwald bare ett stadium i en lengre rekke av ghettoer, konsentrasjonsleirer, tvangsarbeid og deportasjoner.