Krøkebærsletta – Tromsdalen fangeleir

Fangeleirene ved Tromsø

Under den tyske okkupasjonen ble det etablert flere større fangeleirer i Tromsø-området. Sydspissen på Tromsøya ble tatt i bruk først, i 1941, som leir for politiske fanger.

Etter hvert ble Sydspissen for liten. I 1942 ble det derfor etablert en større leir på Krøkebærsletta i Tromsdalen, på fastlandet øst for Tromsøya.

Leiren fikk den offisielle betegnelsen Polizeihäftlingslager Tromsdalen, men er vanligvis kjent som Krøkebærsletta eller Tromsdalen fangeleir.

I november 1942 ble det også etablert en egen leir for sovjetiske krigsfanger ved Isrenna nord på Tromsøya.

Gjennomgangsleir for Nord-Norge

Krøkebærsletta fungerte som den regionale fangeleiren for Sipo og SD i Nord-Norge.

Mange av fangene kom fra området mellom Lofoten og Kirkenes. For enkelte var oppholdet forholdsvis kort før de ble sendt videre sørover.

Fanger ble blant annet overført til Falstad og Grini. Andre ble deportert videre til fengsler og konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland.

Fanger med kortere soningstid ble ofte værende i Nord-Norge framfor å bli sendt sørover.

Harde forhold og mishandling

Forholdene på Krøkebærsletta var harde. Fangene kunne bli straffet kollektivt dersom én person brøt reglene. Straffearbeid og eksersis kunne fortsette langt utover natten.

Boforholdene var dårlige, og situasjonen ble særlig vanskelig den siste krigsvinteren da leiren var overfylt.

Fanger som var mistenkt for militært motstandsarbeid, kunne bli utsatt for særlig brutal behandling og mishandling under avhør.

Fangene ble også brukt som arbeidskraft, blant annet på anlegg i området, på gårder og i skogen. Fanger ble dessuten lånt ut til tyske organisasjoner og militære virksomheter.

Arnøysaken

En av de alvorligste hendelsene knyttet til Krøkebærsletta var behandlingen av fangene etter den såkalte Arnøysaken i 1943.

Bakgrunnen var en væpnet konfrontasjon på Arnøya i Troms mellom tyske styrker og sovjetiske partisaner. Lokalbefolkningen ble anklaget for å ha hjulpet partisanene eller for å ha unnlatt å melde fra om dem.

Åtte menn ble dømt til døden 20. oktober 1943. Tre dager senere ble de skutt og gravlagt i en myr ved Kroken nord for Krøkebærsletta.

Andre menn og kvinner fikk lange fengselsstraffer og ble sendt videre i fangenskap.

De siste krigsårene

En periode fra slutten av 1943 ble behandlingen av fangene noe bedre da ordenspolitiet overtok deler av det daglige vaktholdet.

I august 1944 ble Julius Denzer kommandant. Han hadde tidligere tjenestegjort ved Grini og innførte igjen et regime preget av harde straffer og straffeeksersis.

Fangetallet økte mot slutten av krigen, blant annet som følge av arrestasjoner og den tyske tilbaketrekningen fra Finnmark og Nord-Troms.

Krigens siste dager

Fanger ble satt inn på Krøkebærsletta helt fram til de siste dagene før den tyske kapitulasjonen.

I begynnelsen av mai 1945 ble fangene evakuert fra Tromsdalen og sendt sjøveien sørover mot Narvik. Planen var at de skulle brukes som arbeidskraft ved Ofotbanen.

Kapitulasjonen gjorde at planene ikke ble gjennomført. Fangene ble satt fri 8. mai 1945.

Krøkebærsletta etter krigen

Etter frigjøringen ble leirområdet først brukt til internering av tidligere Gestapo-medlemmer og som kvarter for britiske soldater.

Fra høsten 1945 fikk stedet navnet Sletta tvangsarbeidsleir og ble brukt i forbindelse med landssvikoppgjøret.

I september 1947 flyttet Tromsøysund framhaldsskole inn i de tidligere leirbrakkene.

Fangeprotokollene er bevart

Det er bevart arkivmateriale etter Krøkebærsletta. Materialet omfatter blant annet fangeprotokoller og kortregister.

En navneprotokoll inneholder opplysninger om navn, fødselsår og bosted. Protokollen ble påbegynt allerede mens fangene satt på Sydspissen og videreført etter overføringen til Tromsdalen.

Andre protokoller viser hvor fangene var plassert i leiren og hvilke personlige eiendeler som ble tatt fra dem ved innsettelsen og levert tilbake ved løslatelsen.

Minnesmerket på Krøkebærsletta

Et minnesmerke over Tromsdalen fangeleir ble avduket i 1978.

Minnesmerket står ved Tromstun skole, i området der fangeleiren tidligere lå, og minner om menneskene som satt fengslet der under okkupasjonen.