Nazistenes sentrale kvinneleir
SS begynte å bygge Ravensbrück ved Fürstenberg/Havel, omkring 90 kilometer nord for Berlin, i 1938. Fanger fra Sachsenhausen ble brukt i byggearbeidet.
De første kvinnelige fangene kom til Ravensbrück våren 1939. Blant dem var politiske fanger, Jehovas vitner og kvinner som naziregimet hadde stemplet som «asosiale» eller «kriminelle».
Etter krigsutbruddet kom kvinner fra stadig flere av de tyskokkuperte landene. Polske og sovjetiske kvinner utgjorde store fangegrupper. Også mange jødiske kvinner og kvinner fra rom- og sintibefolkningen ble deportert til Ravensbrück.
Et voksende leirkompleks
Ravensbrück utviklet seg til et omfattende leirkompleks. I 1941 ble det opprettet en egen mannsleir. Omkring 20 000 menn ble registrert som fanger der fram til 1945.
I nærheten lå også Uckermark, en leir for unge jenter og kvinner. Omkring 1 200 unge jenter og kvinner ble registrert der.
Til Ravensbrück-systemet hørte dessuten Siemens-leiren og mer enn 40 underleirer der fangene ble utnyttet som tvangsarbeidere.
Tvangsarbeid
Tvangsarbeid var en sentral del av livet i Ravensbrück. Fangene arbeidet både for SS og for tysk industri.
Siemens & Halske etablerte fra 1942 et stort produksjonsområde like utenfor kvinneleiren. Det ble bygget 20 produksjonshaller, og kvinnelige fanger ble satt til arbeid med blant annet elektriske komponenter til den tyske krigsindustrien.
Fangene arbeidet under harde forhold samtidig som matrasjonene var utilstrekkelige og leiren ble stadig mer overfylt.
Sult, sykdom og vold
Forholdene i Ravensbrück ble stadig verre gjennom krigsårene. Overbefolkning, sult, sykdom og manglende hygiene preget livet i leiren.
Fangene ble utsatt for vold, straff og henrettelser. Mange døde som følge av sult og sykdom, mens andre ble drept av SS.
Det offisielle minnestedet anslår at omkring 28 000 Ravensbrück-fanger ikke overlevde fangenskapet.
Medisinske eksperimenter
Fra 1942 gjennomførte SS-leger medisinske eksperimenter på fanger i Ravensbrück.
En gruppe polske kvinner ble utsatt for forsøk der legene blant annet påførte dem sår og infeksjoner for å undersøke virkningen av legemidler. Andre eksperimenter omfattet inngrep i knokler og muskler.
Kvinner fra rom- og sintibefolkningen ble også utsatt for tvangssterilisering.
Drap og gasskammer
Ravensbrück var ikke opprettet som en utryddelsesleir, men titusener døde eller ble drept gjennom årene leiren eksisterte.
Fanger som ble vurdert som syke eller ute av stand til å arbeide, ble også sendt bort fra Ravensbrück og drept som del av nazistenes drapsprogrammer.
Tidlig i 1945 opprettet SS et provisorisk gasskammer ved krematoriet. Mellom slutten av januar og april 1945 ble omkring 5 000–6 000 mennesker drept med gass.
Norsk forbindelse
103 norske kvinner i Ravensbrück
103 norske kvinner ble deportert til Ravensbrück. De var arrestert av forskjellige årsaker, blant annet for motstandsarbeid under den tyske okkupasjonen av Norge.
Omtrent en tredjedel av de norske kvinnene var registrert som Nacht und Nebel-fanger – NN-fanger. Ordningen var ment å få motstandere av det tyske regimet til å forsvinne uten at familie og omverden fikk vite hva som hadde skjedd med dem.
NN-fangene hadde særlig harde vilkår i Ravensbrück. Fire av de 103 norske kvinnene døde i leiren.
De hvite bussene
Mot slutten av krigen ble Ravensbrück et viktig mål for redningsaksjonene som brakte fanger ut av tyske konsentrasjonsleirer.
Kort før krigens slutt ble omkring 7 500 fanger fra Ravensbrück evakuert til Sverige, Sveits og Frankrike gjennom aksjoner knyttet til Det internasjonale Røde Kors og svensk og dansk Røde Kors.
Redningsaksjonene reddet mange fanger fra den siste og svært farlige fasen av leirens historie.
Dødsmarsjer og frigjøring
I slutten av april 1945 beordret SS evakuering av Ravensbrück. Mer enn 20 000 fanger ble drevet ut av leiren i marsjkolonner mot nordvest. Mange døde under disse dødsmarsjene.
Den 30. april 1945 nådde Den røde armé Ravensbrück. Omkring 2 000 syke og svekkede fanger var blitt etterlatt i leiren.
For mange sluttet ikke lidelsene med frigjøringen. Fanger døde i ukene og månedene etterpå som følge av sykdom, sult og skadene de hadde fått under fangenskapet.
Ravensbrück i dag
Etter frigjøringen tok den sovjetiske hæren over store deler av det tidligere leirområdet og brukte det som militærforlegning.
Tidligere fanger arbeidet etter krigen for at deler av området skulle bevares. Ravensbrück nasjonale minnested åpnet 12. september 1959.
I dag er Mahn- und Gedenkstätte Ravensbrück et omfattende minnested og museum. Det tidligere krematoriet, deler av leirmuren, fengselsbygningen og flere andre historiske områder er bevart.
Kilder og videre lesning
Mahn- und Gedenkstätte Ravensbrück – The Ravensbrück Women's Concentration Camp 1939–1945
Mahn- und Gedenkstätte Ravensbrück – History
Fanger.no – Norske kvinner i fangenskap 1940–1945
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026