Ulven fangeleir

Fra ekserserplass til fangeleir

Ulven ligger i Os, omkring tre mil sør for Bergen. Før krigen var området en militær ekserserplass med blant annet boligbrakker, kjøkken, vaskeri og bygninger for vaktmannskaper.

Etter den tyske okkupasjonen i 1940 tok okkupasjonsmakten området i bruk som fangeleir. Den første fangen ble registrert på Ulven i juli 1940. Dermed ble Ulven den første fangeleiren på norsk jord under okkupasjonen.

Politifanger på Vestlandet

Ulven ble brukt til å holde mennesker som det tyske sikkerhetspolitiet betraktet som en trussel mot okkupasjonsmakten. Mange var arrestert for motstandsarbeid eller annen virksomhet rettet mot det tyske styret.

Ulven inngikk i systemet av politifangeleirer under det tyske sikkerhetspolitiet, Sipo og SD. På Vestlandet ble Ulven senere avløst av Espeland fangeleir.

Fangetallet på Ulven var forholdsvis begrenset. Bare unntaksvis var mer enn 200 mennesker fengslet i leiren samtidig.

«Lenken» og leirbrakkene

Fangene var fordelt mellom to leirbrakker og en avdeling som ble kalt «Lenken». I Lenken satt fanger i isolasjon.

For mange var Ulven ikke det endelige fangestedet. Fanger kunne bli overført videre til andre fengsler og leirer i Norge eller deportert til fangenskap i Tyskland og det okkuperte Europa.

Fangene fra Telavåg

Ulven fikk også en rolle under represaliene mot Telavåg våren 1942. Etter at bygda ble rammet av en omfattende tysk straffeaksjon, ble de arresterte mennene først samlet på Sandviken skole i Bergen og deretter sendt til Ulven.

Omkring 70 av mennene fra Telavåg ble senere sendt videre via Grini til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. De ankom Sachsenhausen 27. mai 1942.

Fangenskapet fikk alvorlige følger. Flere av mennene fra Telavåg døde senere i tysk fangenskap.

Espeland overtar

Etter hvert fikk det tyske sikkerhetspolitiet behov for en større fangeleir på Vestlandet. En ny leir ble derfor bygget på Espeland i Arna.

Fra mars 1943 begynte en gradvis overføring av fanger fra Ulven til Espeland. Den siste fangen ble registrert på Ulven 28. september 1943, og ved årsskiftet 1943/44 ble Ulven nedlagt som fangeleir.

Espeland fortsatte deretter som politifangeleir fram til frigjøringen 8. mai 1945.

Ulven som rettersted

Ulven ble også brukt som rettersted under okkupasjonen. Fanger som var dømt til døden av den tyske okkupasjonsmakten, ble henrettet på området.

Retterstedet er en del av historien om den tyske terroren og forfølgelsen av motstandsfolk på Vestlandet.

Ulven i ettertid

Ulven fortsatte som militært område etter krigen. Historien om fangeleiren er i dag dokumentert gjennom blant annet arkivmateriale og registreringene i Norsk digitalt fangearkiv.

Sammen med Espeland forteller Ulven historien om hvordan det tyske sikkerhetspolitiet organiserte fengslingen av politiske fanger på Vestlandet under okkupasjonen.