Wöbbelin

En leir opprettet i krigens siste måneder

Wöbbelin lå i nærheten av byen Ludwigslust i Mecklenburg i Nord-Tyskland. Leiren ble opprettet av SS i begynnelsen av februar 1945 og ble en underleir av konsentrasjonsleiren Neuengamme.

På dette tidspunktet rykket de allierte styrkene stadig nærmere konsentrasjonsleirene. SS forsøkte å hindre at fangene falt i de alliertes hender og begynte å evakuere leirer foran de framrykkende styrkene.

Wöbbelin ble et av stedene der fanger fra andre konsentrasjonsleirer ble samlet under denne kaotiske evakueringen.

Tusenvis av evakuerte fanger

Fangene i Wöbbelin kom fra forskjellige konsentrasjonsleirer og representerte en rekke nasjonaliteter.

På det meste befant det seg omkring 5 000 mennesker i leiren. Mange hadde allerede vært utsatt for langvarig fangenskap, tvangsarbeid, sult og sykdom før de kom til Wöbbelin.

Transportene og evakueringene i krigens siste måneder hadde svekket fangene ytterligere. Mange ankom leiren i svært dårlig forfatning.

Katastrofale forhold

Wöbbelin var dårlig rustet til å ta imot de mange fangene. Det var for lite mat og vann, og de hygieniske forholdene var svært dårlige.

Overfylte brakker, sult og sykdom førte til et stort antall dødsfall. Mot slutten var situasjonen så desperat at amerikanske soldater senere rapporterte at enkelte fanger hadde forsøkt å overleve ved kannibalisme.

Leiren eksisterte bare i noen få måneder, men i denne korte perioden døde et stort antall mennesker som følge av forholdene.

Amerikanske styrker kommer fram

Den 2. mai 1945 kom soldater fra den amerikanske 8. infanteridivisjon og 82. luftbårne divisjon fram til Wöbbelin.

De fant omkring 1 000 døde fanger i og omkring leiren. De overlevende var sterkt svekket av sult og sykdom og hadde behov for umiddelbar medisinsk behandling.

Også etter frigjøringen fortsatte mennesker å dø som følge av sykdom og langvarig underernæring. Mer enn 200 tidligere fanger døde i løpet av den første uken etter at amerikanske styrker hadde kommet fram.

Lokalbefolkningen måtte se ofrene

De amerikanske soldatene reagerte sterkt på det de fant i Wöbbelin. Lokalbefolkningen fra nærliggende byer ble beordret til å besøke leiren og se forholdene og de døde fangene.

Innbyggere fra blant annet Ludwigslust, Schwerin og Hagenow måtte deretter delta i arbeidet med å begrave ofrene.

Den amerikanske hæren bestemte at de døde skulle få verdige graver på offentlige steder, slik at forbrytelsene ikke skulle kunne skjules eller glemmes.

Den 7. mai 1945 ble 200 ofre fra Wöbbelin gravlagt under en offentlig seremoni i Ludwigslust. Både lokale innbyggere og amerikanske soldater var til stede.

En del av Neuengamme-systemet

Wöbbelin var en av underleirene som var administrativt knyttet til konsentrasjonsleiren Neuengamme ved Hamburg.

Neuengamme hadde et omfattende nettverk av underleirer i Nord-Tyskland. I krigens siste måneder ble systemet preget av evakueringer, oppløsning av leirene og transport av fanger bort fra de framrykkende allierte styrkene.

Wöbbelins korte historie er derfor nært knyttet til den siste fasen av Neuengamme-systemet og nazistenes forsøk på å flytte konsentrasjonsleirfangene før Tysklands sammenbrudd.

Wöbbelin i dag

Minnet om fangene i Wöbbelin er bevart gjennom gravsteder og minnesteder i området rundt den tidligere leiren.

Historien formidles i dag som en del av dokumentasjonen av konsentrasjonsleirsystemet og de dramatiske evakueringene i krigens siste måneder.

Gravene i Ludwigslust og andre steder i området står samtidig som vitnesbyrd om det amerikanske kravet om at ofrene skulle gravlegges offentlig og minnes etter frigjøringen.