17. mai 2013 i Gjerstad

Appell av Helga Arntzen, Abel ungd.skole i Gjerstad 17. mai 2013

Kjære alle sammen!

Gratulerer med Norges Nasjonaldag!
En fantastisk dag, frihetens dag, barnas dag.

Dagen markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle.

I Norge har vi en flott tradisjon. Vi feirer nasjonaldagen og frihetens dag med stor glede. Vi pynter oss i bunad, har norske flagg og barna har barnas dag med leker, pølser, is og brus. Vi regner med at ca. 1 700 korps over hele Norges land spiller i dag.  Å feire med så stor glede er det ikke så mange land som har mulighet til.

Hvert år når vi feirer 17. mai i Norge blir vi oss igjen bevisst på hvor mye frihet betyr. Vi ønsker at alle land i verden kan feire en slik gledesdag, men dessverre er ikke alle så heldige som vi.

17. mai i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov.

Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom konvensjonen i Moss.

Feiringen av 17. mai i Norge har også hatt sine problemer. Å få lov å feire 17. mai var gjennom hele 1820-tallet en kampsak. Kong Karl Johan forbød feiringen av nasjonaldagen i 1828. Våren 1829 hadde vi det kjente ”Torgslaget” hvor studenter samlet seg foran Oslo Domkirke. Henrik Wergeland ropte høyt "leve konstitusjonen" som jo betydde leve Grunnloven. En rekke demonstranter ble ridd ned. Folk ble rasende. Feiringen av nasjonaldagen ble tillatt, men det tok likevel 4 år før den første offisielle talen i anledning dagen ble holdt av Henrik Wergeland i 1833. Å kjempe for frihet krever mot og engasjement.

Av nyere dato har vi også hatt konflikter. Etter heftige diskusjoner ble
det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget. Enkelte kommuner har nedlagt forbud mot bruk av ikke norske flagg. Det har også vært rasistiske tendenser knyttet opp til innvandreres deltakelse i 17-mai feiringen.

Det første offisielle barnetoget hvor kun gutter kunne delta, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Jentene fikk først være med 19 år senere.

Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer i dag Norges grunnlovsdag. Det feires i Stockholm, i New York, i Singapor, i Florida, Nepal og mange andre steder.

I dag gleder vi oss over den friheten vi har fått.

Den første president i den frie tsjekkiske republikk, Vaclav Havel, definerte frihet slik:
"Frihet er når enhver står ansvarlig for hele verden"

 17. mai feirer vi også i fredens tegn. Norge har siden 1945 hatt fred. For inntil 20 år siden snakket vi om kald krig og faren for utryddelse i en atomkrig. I dag trekker internasjonale forsvarsanalytikere opp helt andre scenarier for hva som kan true vår sikkerhet bl.a. terror, økonomisk sammenbrudd, angrep på datasystemer og klimaforandringer.

2. verdenskrig førte til at vi fikk menneskerettighetene, slik at dette ikke skal skje igjen. Menneskerettighetene er vårt redskap til fredsarbeid. Menneskerettighetene blir innledet med ordene "Menneskenes iboende verdighet" Når vi forstår at hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdighet, vil vi forholde oss til hverandre på en helt annen måte.

Verden har blitt bedre. Det går fremover, men det kreves foruten engasjement også varsomhet særlig når det gjelder naturen og overbefolkning.

Våre muligheter er enorme nå. Aldri før har vi fått så mye kunnskap og muligheter til å skaffe oss den - som nå - gjennom de digitale media. Alle kan vi bidra til å skape en bedre verden hver på vår måte, uansett utgangspunkt.

I 1992 startet jeg Hvite busser til Auschwitz. Målet var å bekjempe nynazisme, fremmedfrykt og mobbing i Norge. Aktive Fredsreiser startet jeg i 1998 med fokus på Menneskerettigheter og menneskeverd. Landeskogen Peace Center  startet jeg i 2010 med målet å skape en fredsorganisasjon med tyngde. Vise fredsprosesser fra hele verden. Peace Foundation Germany startet jeg i 2012 med målet å få tyske og europeiske ungdommer til Norge, gjerne møte norske ungdommer.

Vi ønsker å gi ungdom i alle aldre tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Aktive Fredsreiser deler ut Blanche Majors forsoningspris. Blanche Major var 19 år da hennes mor, far og 31 andre slektninger ble sendt til Auschwitz og drept i gasskammeret. Bare Blanche og en søster overlevde. ”Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg er sikker på at vi kan gjøre noe med fremtiden , uten forsoning kommer vi ikke videre”, sier Blanche Major i dag. Blanche Major er Aktive Fredsreisers beskytter og minner oss hver dag om at forsoningsprosesser er avgjørende for håpet om en bedre verden.

I fjor ble prisen gitt til  HKH kronprins Haakon. Begrunnelsen bygger først og fremst på kronprinsens store prosjekt om å møte norsk ungdom med temaet Verdighet, et prosjekt som har vist seg å være usedvanlig vellykket. Kronprinsen har møtt skoleelever til diskusjon om hvordan vi kan gjenreise menneskeverdet i en tid da menneskets verdighet blir truet fra forskjellige hold. Kronprins Haakon har også stått frem som en forsoningsskapende profil i tiden etter massakrene 22.juli.. Vi har her å gjøre med forsoningsprosesser på et høyt nivå, samtidig som kronprins Haakon har stått frem som en rollemodell for ungdommen i en rystende tid da våre kjerneverdier er blitt satt på en alvorlig prøve.

I samarbeid med fredsinstituttet PRIO gir Aktive Fredsreiser ut prisen Fangenes Testamente som i fjor gikk til Gene Sharp for hans viktige inspirasjon til ikke-voldelige revolusjoner.

Sharp er 84 år gammel og har skrevet en liten bok som bygger på hans studier om ikke-voldelig motstand gjennom 40 år. I boken finner vi en oppskrift om hvordan man kan styrte et diktatur og skape et demokrati. En liten tekst med en kolossal virkning. En konkret håndbok i, hvordan man uten bruk av vold velter en diktator og forhindrer at en ny kommer i hans sted. I mange år  ble boken distribuert via fotokopier, som gikk fra hånd til hånd. Boken ble første gang publisert i Burma i 1993. Den nådde allverdens brennpunkter: Burma, Indonesia, Serbia og senest Egypt, Tunisia og Syria, hvor den ble spredt og lest av de unge opprørere, som ble inspirert til Den Arabiske våren. Sharp sier at han har forsøkt å overveie nøye hvordan diktaturer kan felles med færrest mulige lidelser og tap av liv.  Han lister opp 198 ikkevoldelige metoder som kan brukes. Hans grunnsyn er at enhver maktstruktur er avhenging av at tilstrekkelig mange av innbyggerne adlyder ordre fra de herskende. Hvis innbyggerne ikke adlyder, har lederne ingen makt.

Sharps skrifter om "sivilt forsvar" ble brukt av regjeringene i Litauen, Latvia, og Estland under sin kamp for selvstendighet fra Sovjetunionen i 1991
Sharp kaller revolusjonene i de arabiske landene det sterkeste eksempelet på folkemakt i verdenshistorien.

Vi ser at kampen om demokrati og frihet har en sterk grasrotbevegelse av engasjerte mennesker.  Drømmen er at menneskerettighetene og menneskeverdet blir respektert i alle land.

Med stor sorg følger vi med borgerkrigen i Syria. Kunne vi ha gjort noe, har vi forsømt oss?

Til stor glede har vi konstatert at det var høy valgdeltagelse i Pakistan. Demokratiet seiret mot Sharia-loven.

Nesten alle sigøynerne som kom til Auschwitz ble utryddet. Med gru ser vi tilbake på forfølgelse av enkelte folkegrupper, mangelen for respekt, for hvert menneskes iboende verdighet. Igjen ser vi at Europas mest forfulgte folkegruppe, romfolket, blir behandlet respektløs. Vi er ikke i stand til å dele av vår overflod og hjelpe mennesker i ytterste nød. Mennesker som elsker sine barn, ønsker at de får skolegang, ønsker å bli mette.

Det koster så lite å dele av vår overflod, men vi har glemt hva sult er, hva fattigdom er, hva det betyr å kunne gå på skole. Jeg var mye sulten, måtte i arbeidsliv da jeg var 14 og måtte brødfø meg selv og var utsatt for vold. Derfor har jeg fått stor empati for de som lider. Jeg er glad for at vi har fått det så godt og det bør være lett å dele av vår overflod.

Vi mennesker ønsker å leve lykkelig. Uten vold. Vi lengter etter å leve uten lidelser. Dette er mulig hvis vi har medfølelse, bryr oss om hverandre, respekterer hverandre og hvert menneskes ukrenkelige menneskeverd.

I dag, Norges største festdag, blir vi minnet om hvor viktig frihet, demokrati og menneskerettigheter er. Vi blir minnet om at vi må engasjere oss for at land som er undertrykt må få samme muligheter som vi har fått.

La oss sammen glede oss over vår frihet, fred og demokrati og ta vårt ansvar.

Jeg skal avslutte med De Forente Nasjoners bønn

Planeten jorden er bare
en liten stjerne i Verdensrommet.
Det er vår plikt å gjøre den om
til en planet der alt levende
ikke lenger trenger
lide under krig, sult og frykt
og ikke lenger er helt fornuftsstridig splittet av
rase, hudfarge og ideologi.

Gi oss mot og styrke til å begynne
på denne oppgaven i dag,
slik at våre barn
og våre barns barn
en dag kan bære navnet
Menneske - med stolthet.                                

Gratulerer med en viktig festdag!

Helga Arntzen