Aksjonen. Brevene. Rediess taler. Pisser på plassen. Biler til Vestbanen. Tog til Larvik via Kongsberg.
Beretning · Andre verdenskrig
Min far satt i Tyskland
Thor Holms dagbok
Far «satt i Tyskland»
Jeg mener å huske at far skrek om natten da jeg var liten, og grunnen var at han «drømte om Tyskland». Seinere roet det seg nok, og jeg fikk vite at han «satt i Tyskland» under krigen, «tatt sammen med studentene».
Ellers fortalte han lite. Det kunne være litt om «svingstanggjengen som tok kjempeslengen», en linje fra en sang om den store felleslatrinen i Stavern: en lang grøft med en langsgående stang på langs, denne satt man på mens man gjorde sitt fornødne. Eller om Alf som lagde terninger av potetene han skulle skrelle, eller om han som satt taus i et hjørne med to gensere på seg og ikke ville låne bort den ene til en kamerat som lå hutrende febersyk i køya ved siden av.
Far var ikke en mann som klagde, men han nektet å spise kålrabi og hadde vondt i ryggen, begge deler skulle ha bakgrunn «fra Tyskland».
På tross av dette var han glad i tysk litteratur og språk og underviste jo begeistret i faget i alle år. På 1970-tallet fortalte han plutselig om «die Goethe Eiche», eika dikteren skulle ha sittet under på sine utflukter i skogene rundt Weimar og som hadde stått inne leirområdet i Buchenwald.
De siste månedene har vi ryddet i leiligheten til mor og far. Da jeg skulle gå gjennom en bokhylle, fant jeg en liten 7. sans som hadde blitt liggende på baksiden av bøkene. Jeg åpnet den, så at den var gammel og fylt med fars karakteristiske, nesten uleselig skrift – og forsto nesten umiddelbart at det var dagboken hans fra tiden i Tyskland.
Det var et strev å lese boken. Far skrev som nevnt aldri pent. I tillegg er deler av boka skrevet med svært små bokstaver og han benyttet en del fangesjargong og klengenavn, og slår av og til over i tysk. Men etter å ha sittet utover kveldene med lupe, fikk jeg tydet det meste. Likevel trenger dagboka en god del kommentarer for å bli forståelig. Det var selvfølgelig emosjonelt sterkt for meg å lese dagboken, men fars opplevelser var også en liten del av «den store historien», og dette er for viktig til ikke å bli beskrevet.
Jeg har forsøkt å transkribere dagboken så nøyaktig som mulig. Den er som nevnt skrevet i en 7. sans, men en 7. sans for 1943. Far har derfor måttet endre datoene. Dette har han stort sett gjort svært nøyaktig. Hvis det er et ord jeg er i tvil om, er dette markert slik etter ordet: <?>. Ett uforståelig ord er markert med en #, to eller flere ord med ##.
Thor Holms dagbok
30. november 1943 – 13. desember 1944
November 1943
Desember 1943
Brakkesjefer valgt. Kamerad Due. Ulltepper utleveres. Matrasjonen 400 g. Brød, smør, pålegg (ost, pølse, Sunda)
En mann hos tannlegen i Larvik slår ned vakten og rømmer. Vi skal bli behandlet som Verbrecher.
Røkeforbud. Los. Los.
Ryggsekker begynner å komme.
Bading. Eksamen i Fritt Folk.
Mørk dag. Opptelling ute i 5 timer, mange blir ropt inn, fordelt i forskj. Værelser. Jeg reddet meg ved å simulere. 300 mann ca. drar. 200 nye kommer fra Berg. Røk igjen.
Storrengjøring
Stor optimisme.
160 mann frigitt. Skriver hjem.
Foredrag overalt.
75 frigitt.
Idrettsleker. 95 reiser.
Kuling. Kaldt.
Forhør. Vi gjekker oss opp og svarer farlig og dumt.
Forhøret fortsetter. Eksplosjon på Oslo havn. Håpet om hjemsendelse svakere.
Optelling av effekter. Lov å skrive hjem etter julepakker. Innsamling til skadelidte etter eksplosjonen. Kr 4300. Deltok ikke.
– Bading brakkevask og tøyskifte. Jævli! Hvitdukede langbord, smørbrød, julekake, te. Julesanger. Sartor spiller trekkspill. Baldrian felegnikk. Utdeling av pk. Og brev. Sang på gårdsplassen om kvelden. Ny kommandant.
Herlig vær. Sen appell. Kakao som Hüpfenkloppfen hadde lovet.
Rykter om nye løslatelser over nyttår ny optimisme.
Regn <?> Kl. 12 alle på plassen. Jeg tenker på Elsa og hun hever glasset for meg, det lovet hun. Deilig er jorden. Et godt nytt år!?
Januar 1944
Berømmelig morgenapell. Russerne og barskingene. Hüpfen-klopfen raser. Mindreverdighetskompleks. A.B. rydder opp.
Stille og rolig. Mere drops.
Nytt forhør, overflatisk. Kun enkelte. Jeg gikk gjennom direkte. Øsende regnvær. Pessimisme. Jeg innretter meg på "lesesalen".
3–4 mann slapp hjem. Kl. 10 apell på gårdsplassen. Gaare: Studenter, rett! Jeg har den ære å meddele dere at i eftermiddag går reisen til Tyskland! Hastverk. Går til Larvik, tog til Oslo. Eksplosjon ved Oslo V. Grønlia, om bord i Donau (10 000) Delt i to.
Utenfor Nesoddlandet. Surt. Byen der inne, Gud vet når vi ser den igjen. Da skal det bli jubel. Noen sendt til Grini også nu. De tror de skal hjem.
Ut Oslofjorden. Stille og pent vær. Ser over mot Svenskekysten. Rossbach sovepose av Abeland. Madrasse over og under.
Om morgenen bys på Gøteborg. Helsingør og –borg forbi danske øyer og Rügen. Swinemünde om kvelden. Legger smøret i et hull i brødet. Stavøstrand stygt brødarbeide. Ng i sløyd.
Om morgenen opp mot Stettin. Forferdelig trist, øde landskap på begge sider av kanalen. Stettin. Fra borde, venter to timer. Franske jernbanevogner. I Stettin om natten. Resultat av bombing sees. Kaldt.
Ubehagelig, satt hele natten. 11 mann i 9 manns kupé. A. B. Hans Petter. Om morgenen går det, flatt og stygt. Rykter om Weimar. Ettermiddagen forbi en fangeleir. Lå vekselvis om natten. Jævli! Passerer Leipzig. Nå og da en tysk Dorf. Stemningen skifter fra optimisme til dyp pessimisme. Landskapet dypt deprimerende.
Kl. 7 i Weimar. Sidespor, opp gjennom Buchenwald. Lys innover til venstre. Hvor er Sonderlageret? Kl. 8 ut. Piggtråd, hundeglam. Telles, mange inni K.L.B. Ubisch ut. Klippes, tøyet leveres, bekikkes, todes <?> Svovelpøl. Sprøytning. Stripet drakt, tresko. Ab. Til køys ca 230. Block 18. Alf og jeg unter mein Decke. Franjo taler.
½ 5 opp, kaffe, brød. Apell. Kalott på hodet. Og en lukt! Utrolig trangt. Sovesalen stengt.
Opp ½ 5.Sitter i dvale ved et bord når man har kapret seg en plass. Blå hodebunner. Til sengs ca. kl. 19. Bunnen foreløpig (?) nådd. Finner nytelse i å late vannet. Så fattig kan en sjel bli –
Som før. Opp innen loppespillet som delvis fordriver leden. Drøm om Elsa, hjemkomst, røde netter. Ventetiden, det som redder meg.
Fotograferes, innlemmes i forbryteralbumet. Ca. 40 000 billeder fra før. Jerngarden, den franske regjering (Leon Blum o.s.v.) her. Fikk stå på apell med 40o. Greiest å få sitte. Beso <?>
Franjo jugoslavisk partisan under Tito. Miro Gery Schusbart sittet inne i 18 <?> år! Vi kan ikke snakke med andre i leiren, karantene. Men Sonderlager? Er vi almindelige Häftlinge?
Støvlene våre. Loppeplage, jeg blir ikke bitt. Pipene er heller jævli å se på. Galåsen første på revir, kraftig angina.
Kålrabisuppe 3 ganger i uken. Ille. Brød ca 500 gr, smør ca 35 gr. Franjo. Morgen gibt's Marmelade. Jedes eine Leffel! Tisch nie, zowei drei, die andere in den Schlafsaal. Høydepunkt: gjemme unda et halvt brød i lomma til efter apellen. Livsnytelse! Alf og jeg nå og da et stykke av Terjesen.
Intet spesielt. To partier i leiren: kommunister og England-venner. Franjo: Richter. Farlig å tone flagg. Berfald i leiren en dag og vil skaffe oss arbeide.
Ikke alltid vann til å vaske bollene. To sammen på suppe og kaffe skaller av i bunnen.
Richter Kameradendiebstahl. Kamp med Franjo. Man weiss wer ich bin. Unter meiner Würde. Richter avskjediget. Han var tannlege og hadde oppsyn med sunnhetstilstanden.
Vanlig. Verst ikke å ha noe å lese i. Ute er det surt og jævli.
Tull med trebonnene. Ikke tillatt å ha dem på sovesalen. Ikke genser om natten = fluktforsøk.
Kommandanten kommer. Vendepunkt. Ikke lenger Häftlinge, freie aber internierte Menschen. SS-kost og røyk. Bare Blockältester beholdt. Inderlager endelig. Forholdet til leiren kan bli vanskelig. Mikkel taler for Franjo. Franjo takker og kysser Mikkel. Blicken holder sin første tale på apellen.
Kosten omtrent som i Stavern. Suppe mandag (grønnsaker) fredag ## potetsalat torsdag. Langperm. Gymnastikk.
Februar 1944
Røyken gleder de svake.
Samtaler gjennem gjerdet slutt. Vanskeligheter med Häftingene begynner. Skulle vare i måneder.
Får utlevert hva vi vil av sekkene våre. Meget er stjålet. Kameradendiebstahl? Soveposen og rød genser. En del nokså syke i blokken. Aginaen begynner. Første brev skrevet i dag.
Jens Henrik, Johan, jeg, Alf, Heisholdt, Hovden, Birkeland, Edvard, Jerstad ## Bang, Ylverein (Yttreland ?), Iversen, Lenislie (?)
Morgenapell sløyfes. 6000 franskmenn efter oss har det slett. Tynne klær, utsultede. Mange dør. Transportert forbi til Krematoriet med et ullteppe slengt over.
5 epler på mann. Kino Späte liebe. Bekjentskap med horene. Stygge som nøkken mange. Sterk, dårlig parfyme. Dårlig stykke, kaldt og jævli.
Diskusjon om filmens innhold.
Det første dødsfall. Gert Torgersen vært på revir for ørebetennelse, falt om, død noen minutter efter. Gaare: I enhver kamp gives det fall. Gert Torgersen død. Utrolig: Familie hjemme. Trist er det hele.
Dr. Ohm fra Stavern. Ryktene begynner.
Ingen nye #
Vi skal flytte til en annen blokk.
Block 41. Mugg på sovesalen. En køye til hver mann. Generalundersøkelse. Tidligere sykdommer.
Må synge under mathentingen. Ubehagelig smak av militær. Leirens dom av betydning.
Kommandantbesøk. Elling vil ha mer poteter. K. Lover oss godteri til sommeren. Mer røyk.
Mars 1944
De første pakker. Guldahl den første. Stor stas og stor misunnelse.
Civile frakker o.s.v. Vi blir studenter igjen.
Brev no. 3.
Häftlingorkester. Konsert i Kino. Peer-Gynt suite. Wienervalser.
Kino, svinekaldt. Tre mann som var syke i Stettin kommer. Langt hår. Wilhelmsen ligger syk igjen. Antagelig tub.
Rektor ved Jena universitet annonserer forelesninger.
4 studenter fra Aas nå ##. Harham, Haugen, Dahl, Olavsen. Oppstykket reise gjennem Tyskland.
2 unterrichte. Pedagogikk ved Petersen. Strafferett: Lange
Brev og pakker. Psykologi: Sander.
Forelesninger hver uke mandag, tirsdag, torsdag, fredag. Proffene fra Jena til Weimar, blir hentet i bil.
Biologi.
Böhm. 3 1/2 time i trekk. Populært å sitte bak og lese eller sove bak pianoet.
Lange.
Kino, med damer
Terjesen død. Lå i første etasje ved siden av meg. Meldte seg selv. Forelsket i en pionolærerinne. Yngvar, hans venn, fikk henne. Scener mellem de tre. T meldte seg frivillig, tragisk. Rart platonisk vennskap mellem Yngvar og T. Moren enke, gift på nytt, dårlig forhold mellem T. og den nye.
Biologi
April 1944
Altnordische Literatur. Lhar'n jælen! <?>
Angina
Altnordische Schriften. Kummer.
Strålende vær
Petersen
Musik und Rasse. Dosent Nåden
Brev no. 5.
Vitaminer ##
Vårvær 19o kl 2200
13 pakker fra Sverige - Steenstrup.
Danskepakker. Kleist av Wescher
Loppekommando med sprøyte igjen. Politische Geographie. "Grossraumsbildung" Schultze
Schulze. Wisseschaft im Geiste des Leben
Bråk i block 19. En av de frivillige SS, en kjempe, besøkte en hore. Så ble han slått nesten i stykker av to SS, sto med håndjern sammen med kameratene ved porten da vi gikk på Unterricht. det blødde i drypp fra nesen. Dårlig humør, det regner dessuten. Trist Horen klippet snau under gråt og jammer.
Pakkerekord. 27 sekker småpakker 6te brev. Kleist
Mai 1944
Hel fridag i leiren.
Schulze
resten ut av ryggsekkene
For første gang. Blocken underholder.
Fysikalsk kjemi. Benewitz
Økonomi. Gabriel - flott, høy, engelsk
Ved organisasjon av Blocken musikk utenfor Block 41
1200 kg salt sild fra sjømannskirk i Hamburg. Volkskunde
Allierte fly.
8 timer i gartneriet pr. uke. Begynner mandag
no. 7.
fra Berlin en militær og en civil. Vi skal kanskje flyttes
Gabriel
50 mann på en gulrotseng. ## Konsert utenfra p.g.a. dagen. (Blocken organiseres) Vår lyrikkaften på D (Franz <?> leder) avbrutt.
å ha noe i gjerdet svl. Londertan <?>
Danskepakke no. 2 Skjermbildefotografi. Schar'n på permisjon be dep. Ferie med Ola for oss
Hans Petter Dahl berserkgang på revir
Veining. Tyde!
Iver. Økonomi.
Kaldt. 120 Schweizerpakker. Fysikalsk kjemi.
Økonomen Preisler innrømmer litt av hvert.
Ytre allierte flystyrker
brev nr. 8. Meget hett. Rådet dannes på gr. av ## uenighet.
Stor oppussing. Veggene malt. 30o i skyggen. Kjemi.
Musikk. Økonomi ved Preisler. Barbereren avskjed i nåde - leger mi tresko
Juni 1944
Preisler siste gang. Helt nøytral. Efterkrigstiden.
Turnapparater. Ca. 250 bind bøker
vaksine mot skarlagen, meget # Rouen falt!
1230 ble i køya. Alf: Landgang i Frankrike. Schar'n fra perm.
Lange
Storbesøk. Vi skal til den andre # 100 av gangen.
nye frisører
danskepakke no. 3.
Gabriel
Sturmbannf prof Paulsen Skjema med fag o.s.v. Studier i Tyskland?
mange Schweizerpakker
V.I.
Svenskepakker. Billers
H.8. Dabe. +. Meget difteri i Block 41. Gebisch
Timianskjæring i dag. Står på hendene og får vondt i ryggen
Musik. Bismarch-filh. Veining 68 kg! Lange
Veldig kaldt. # i vinterfrakk. Russerne begynner offensiv
Maleren Fritz løslates etter 7 år. Til ## Fronten? Glad allikevel
#
## gymnastikk
Nye regler ved flyalarm, vi står opp midt på natten
Lange. No. 10.
Bridgeturnering
Juli 1944
Kommet liste over 100 mann til neste uke.
Liste over de 120.
Raselære av rektor. Germanium. Propaganda. De reiser. Drill i 7 går'n av Schar'n. <?>
Dårlige øyne. Briller.
Kaldt. Igjen
Schar'n fra Sennheim
Ny, streng dagsorden. Gymn. 2 g. Daglig. Obligatorisk sang.
no. 11
meget ringtennis. Vondt i ryggen
Tyske militærsanger. Veldig prop. Edelweiss.
Schar'n sinna.
Danskepakker. Fanger rømt. Allierte flystyrker
Attentat mot Hitler
Geburtsdag - kaker
veiing
nye poteter. Veskene utdelt med brev og fotografi!
Kino
Svenskepakker 12 kg.
Allierte fly. ca Behandling på revir. Willy aldris. Greven (polsk)
flystyrker. Orkesteret
no. 12. Pærer.
Svendsen kommer! Schar'n sensurerer selv.
August 1944
Tyrkia bryter forbindelsen. Rottene forlater det synkende skip (Schar'n)
Sild, klippfisk.
Sild.
Mange, nye franskmenn fra 21/2 år til oldinger. no. 75 000 nå.
Ola på ferie. Innhøstning. Kino.
Danskepakker no. 5. SS beslaglegger resten av silda.
no. 13.
Ny landgang svart dag for Shar'n. B-fly 3 dagers # 1 fly skutt ned
reise en av de nærmeste dager.
Pærer.
2 mann hengt for sabotasje. Veier 66 kg.
20 Polakker, nå 83.000 380
Elsas geburtsdag. Går i kvellingen og drømmer om gårdsplass - tenker på hva hun vel gjør nå - og nå - og nå.
Kino kl. 7 1/2.
Buchenwald bombet!
<Bak i boka skrevet følgende:>
Torsdag 24. august
Flyalarm like efter middag. Vertikal røk # Pang! # og smell. Sølen rød bak den fremveltende røken. Ryggsekken borte. Hjelpearbeid. ## D.A.W. siden vekk. Gustlen-werk vekk. Jordarbeid. Stenbruddet. Jerngarden. Datter av Victor-Emanuel amputerte ene armen. Thälman (skutt!) Privat revier. Vannet borte. Amputasjon uten bedøvelse. Lokk i hodet for byll. Han skrek mon Dieu! Mon Dieu! Hele natten. Døde efter noen dager.
Paris tatt.
Uvær gj. Sn. Alder 24,5 år, 32% sveiner. Debutalder 18,2 Jerngarden reiser frivillig.
Prinsessen døde på horehuset i Buchenwald, pleiet av professionelle horer.
no. 14.
Kjøligere.
September 1944
Häflingstod. 5 årsdagen.
Fest. Block'n #
Fiveland
kaldt. 300 Schweizerpakker. Schesterfield, #
##
300 Schw. til. ##
Norsk igjen
"Bare" 144 svenskepakker.
4 norske jenter til leiren?
bad kl. 6.
620 danskepakker, 100 svenske 100 par støvler.
Den gjennem kloakken rømte fange (20-7) hengt på apellplassen.
engelskmennene
no. 15
epler
Svingkonsert i Tsjekkerblokken
Veining 64,5! Pirket positiv. Dagbok etter Jønsber.
8 lik på 48 timer. Stokstad falt fra øverste køye med hodet ned. Lå bevisstløs mange timer. Sendt på revier. Takk for hjelpen: Tschekkisk strykekvartett på A: Hayden, Schumann, Grieg, Dvorak, Deitig
Stokstad bevisstløs fremdeles. Kjos savner klokke. Block'n anstiller efterforskning. Lagerschütz, ekstra SS-mann, Kvenie finner angivelig uret for at ikke häftlingene skal bli kastet ut. 2 brev fra Elsa!
Kjæresten min, måtte jeg aldri være slem mot deg. Jeg kjeder meg.
S. Bevisstløs igjen. Sjaber: nese, ører, hals,rygg - ringtennis med Alf mot Løken Birk 6-1, 2-6, 13-11. Bad efterpå. Lå om kvellen, Alf og jeg oppfrisker gamle ting.
Stavernstemning. Stemningen svinger fra den ene til den andre side. En umulig avgjørelse som må avgjøres. Utsettelse med svar til i morgen. Møte på A-fløyen. Stavem dumme uttalelser. Sarnü <?> neste på A og C.
Opp kl. 6. H.A: Als # nieste wünsche wir uns <?> mich <?> Aussprunden über offentliche Fragen ausergebare. Stort flertall. Usche: Sehr gut, der Fall ist erledigt. Edvard 30 år Stor fest, avslutn.: Alle Mopse beissen - Aus.
Alle tiders svenskepakker, ca 10 kilo. 2 nordmenn kommer til leiren. Ca 400 Wermachtfolk til leiren Kleinlager.
400 danske politimenn ankommet. Beholder hår og sko. Fine uniformer. De kom nesten i alt 1500. Skal de interneres? Foreløpig 2 blokker i Kleinlager.
I alt 1480 dansker ankommet. Innsamling av mat. Stokstad tror han er Stukas-flyver, falt ned over vestfronten. no 16
Oktober 1944
Brev fra Elsa. Danske død av sukkerslag. Alf: jeg vil hjem til jenta mi, jeg!
400 nye dansker. Mogens fødselsdag. Collet Vogt - mesterlig.
Ungarer (?) spiller fiolin. Humoreske av Dvorak. Et fint, følsomt ansikt. 23 år, virtuos. Slapp grillen "Hovudlauser".
Alf 25 år. Stor fest med taler og vakre ord.
Brev fra mor, sterkt deprimert. Hun mener Gudrun var for ung - . Og vi?
<11> Kino. Har en hund i K.LB det som et menneske på Mysen?
<13> Bloms filosofiske system.
Uscha 20 mann quar Paketenholen! Noen få kom. Und P. Fliegel austrehen! Vi står til han kommer igjen. Avlopping 2 timers konsert i leiren. 40 manns orkester, Kriegskonferancier. LA. 1 tilstede med Bella. En polka får sin uroppførelse av en todiecker viet de norske studenter!
No. 17
Vi skal reise til Sennheim! Danskene (og hollenderne?) skal også. Block'n får no. 17. Kommer vi unda bomber, går det vel - Men 2-3 mil fra fronten? Kanontorden?
Brev fra Elsa! Kanskje lenge til neste gang. Steenstrup tæring, han som var den friskeste -. Underholdning på kinoen. Russiske krigsfangers program - verdig avslutning.
Vi venter.
Gjennom porten 1145. jedoch eine frohes Lied #? Ola: Ich fahre mit den Juleiss! <?> Ned gjennem Buchenwalds gule løv. Hyggelig å være utenfor piggtråden igjen. Weimar 1430 til kl. 6. Ingen søvn i kuvogna. Vi reiser langt om natten.
<24> Forbi Fulda, det første Münster. Tåket, håper det går bra. Over Rhinen? Hanau. Frankfurt - hus på hus i ruiner, intet spart. Darmstadt likeledes. Brev fra mor. Røde kors-suppe. Soldater uten håp, de ville bytte med oss.
På en eller annen måte befinner vi oss øst for Freiburg! I Mannheim hadde det tre dager før vært 2000 fly! Nå forvarsel (!)
Om natten over Rhinen. Mülhausen - stilt, ingen mitraljøser. Fremme kl. 7 morgen. Alle de andre gruer for uniformen, arbeidet og de beryktede Tiefangriff.
Brev hjem. Fikk senger. Bar innbo fra brakke til brakke. Dr. Ohm til leiren, kan han # til K.L.B? Tale av Goebbels i kinoen. Oberst f. Wilde taler: Kirkenes er rømmet.
Mer bæring. # "Sackhose" Sverre Ullnæss plaurit O. St. f. W. skyter.
Spaserer i leiren. Lærer å hilse. Jagerfly styrtes ned av luftvernilden. Brev til Elsa. Mathis: Jeg er verdens nordligste student - hva er du?
Opp 1/2 6. Bærer uniformer o.s.v. Gelobt sei was hart macht" (Nietsche) Leser "Nevroser" av Scheldrup.
Fotograferes. En Ubergruppenführer snakker om bosjevismen og vil samarbeide med England. Kantine med Lysaker, slapp unda arbeide, leste Skavlan.
November 1944
Form. arbeidet splittergraben. Tiefangriff retning Mülh. Bomber over Mülh.? Kamptorden. Efterm. Gusthof foreleser <?> frivillige som ror. Hvitt brød med syltetøy. Kantinen, vin første gang.
Regn, lemper kull. Fri eftm. Påbudt søvn (NB!) Kantine med #, bare øl.
F. Skyttergraver ved Taner. E. Andre siden av Sennheim, renser barakker. Den rødhårete Gilbert. Kino: der Fall dr. Crippens.
F. Gusthof. Foreleser ## igjen. E. Høyballer lesses. kl. 4 kantinen, øl, wir deriecken uns.
Opp 1/2 7 kald avrivning 8 kjøkkentjeneste til 1/2 3. Frakker. Brevskrivning.
Legeundersøkelse for # og #. Leser kulturhistorie: E. Geldtsei <?> I silende regn østover retning Mülhausen på vedsanking.
Regn. Rydder på loftet. E. Losser poteter, først ned i en kjeller, så fra jernbanevogner. Gelobt sei - hva ville mor sagt? - helt våt.
Regn stadig. Skal vi ut i våte klær? Dog nei: F, kjelleren. E, fri for å tørke klærne. Hvem kan spille slagverk, klaver? Enda ingen fyring, kaldt. Wilde: some days arbeide, nattarbeide. Ugland går løs på Tias med kniv, hugger ham i hodet. Nervene høyspent. De innfødte venter gjennombrudd i Vogeserne?
Stiller i sko, fri. Bare Alberte. E. sner og lyner. Blir # senere, lesser poteter på stasjonen. Dårlig blending, lyset blir tatt.
F. fri, dårlige sko: Alberte. E. Lesser på vogn til Bitscweiler. Kantine 1/2 4 for å drikke. Maria har lausonga og syfiles. Brakkesjef for 4 frivillig!
F. Splittergraben ved kjøkkenet E. Fri, småjobber. 500 danskepakker. 250 svenske-. Foreløpig 1/4 sv. på hver. Skal vi selv disponere over våre pakker. Drillichjakker. Fri, skriver brev, leser ##
Skarperud epler fra Hartviksen- Pakke hjemmefra
Uschn Küchel: Kulturdreck aus Norden! F. Splittergraben i snøføyk og kapper. E. splittergraben. Tjenesten i Küche 1 beskyldes for å ha lagt stener i potetkjelen og stjålet kniver. For retten.
F. Splitter, regn og sludd. E. Kølavogn. 66 syke reiser. Gelobt sei. Hvordan vil Elsa ta det? Kantine med Skaperud. Epler fra tante.
F. bærer skap. E. spyler poteter med brannslange. Grisejobb. Rykter om nye lister. Universitetet ville være bra.
Poteter igjen. En 40-50 mann til Freiburg og Heidelberg. E. Pakke hjemmefra og til Alf med epler og honning. Vi # mot difteri.
Küche 3. Stor aktivitet i luften og ved fronten om natten tordner det alt i ett. Brev fra Elsa og Prikken. Skofter kino.
Poteter. Brev fra mor.
Wo liegt der #? En soldat i hjelm. Dansk frivillig: gjennembrudd Belford. Wilde til Oberfürer 1/2 5. Bevepnet vakt. Küche 3. Flyaktivitet. Høfer reiser. Klesappell, 10 # på alle.
Om natten låner tyskerne alle ryggsekkene våre. Speiss'n tatt på senga, rasende. Tiefleggre, lastebil i brann på veien til Tanes. Schreibstüte evakueres. Uvær. Klarner opp. Vi pakker. Panservogner ved Mülhausen. Storm med tiltagende måne, varmt.
De fra Bur <?> kommer med gevær ## Ingen marsordre. 5 mil (?) # Vi venter Speiss Ladellose Jegerangriffe. Kl. 2. geht's los. Overskyet kl 3 ab. Fint vær, men ingen flyvere. 2,5 mil på 6 timer. Sårbent. Sülz. En slags sykehus #.
Marsjklare kl. 12. K 3 avmarsj. Over Rhinen kl 2 natt, regn og sur vind, ferje. Breisach m låve. Gelobt sei. 2,5 mil.
Regn. # på en Bierstube (5 flasker) Inndeling av 2 store arbeidsgrupper. Håvestrand Løten blant de syke Det hele # en foreløpig anordning. Deg <?> chaune. Forbudt å gå i byen. Kochgeschierr med to Klaus < ?> etter øl. Wie viel kostet es? 2 Mark!
Rede til avmarsj Freiburg kl. 1. Drar 7, fremme i Oberrinsingen 9:15.
9 km. Delt i låvelag.
Våkner med hanegal, snadring fra ender, # og all slags gårdslyder. Hyggelige mennesker. De andre i Rufach. Panser i Sennheim. Avreise 1/2 6. Freiburg 9:15
17 km. Fin by, ligner Oslo. Teatersal.
Kaldt, sulten, de lover oss mat i dag, pølsesnabb + smør til kl. 2 2 timer i bomberum. Første måltid 1/2 5. Flyttes til Hindenburger pikeskole om kvelden. Vi synger og vekker oppsikt og går som vanlig for angloamerikanere. Skolen reist 1890
Ingen middag i dag heller. Forpleining ankommet! Avreise herfra bestemt til kl. 6. Wieher? Spent på reisen langs Rhinen.
Avgang 10 før 1/2 6. Forvarsel, så bomberegn 10 før 8 holdt på til 15 over. Kl 12 på berget. Kl. 1/2 2 Zähningen Schule Kl 1/2 8 forpleining i Zum Hirschen: Mogens sjokk, Imenes, Malterud, Skaarer, Horn dør av kraniebrudd. Opprydning.
Til Wildtal 1/2 7. F. Jviler. Kl. 4 til rydningsarbeide ikke noe å gjøre. Hjelper en dame til die Sonne. Ukrainerne avvæpnes. ##
Årsdagen! Hjelper tre kvinner, to barn over Kongsfjellet? Most i #. Klosteret St. Otthinen; Gasthaus Zahringen. 1/3 bird.
Desember 1944
F. Glaser, vin. Vannbæring. Edit, vis, epler, kaker, syltetøyglass. Suppe i Zahr Tor. Flyalarm. Most og middag zum Ochsen.
Kirchofweg 5. Arbeider i bombet leilighet. Bombeangrep. 24 fly på Stadtmitte. Schnaps, pris, øl i Zahringen Gasthaus. Røker tvungent! Vi hilser fra Glaser! Universitetet. I bomberom flere ganger. Ikke mat før kl. 3. Det franske par på Zälsn. burg.
Sjuk om natta, feber.
Et fly skutt ned, fallskjermfolk blir beskutt. En skutt i luften, en drept av en kaptein, de andre av den rasende befolkningen.
På låven, marsjberedt. Bakeren vet ingen ting. Jansen og den franske #. Grefiker <?> #! Hände hoch! Til Ukrainerne.
Middag Zähr Schule. Avmarsj ca 6. Zündelfregen, tog til Elzach. Halvsover fra 12- 3. Mars til Haslach, fremme 7. Stusser - mange med rykter arbeidsnektelse av de andre. Kasett?
Kreisen - Scheune Avmarsj # I Hausach treffer vi de andre fra Baisach. Videre til Wolfach, en Scheune på fem dager ujevn forpleining.
Til Alpiersbach, alle samles i en luftig fabrikk og kl 5 suppe, den eneste maten i dag. Kl. 8 til et skolehus. Deilig o varme radiatorer.
Avreise kl 2:15 med tog. Uter. forlater oss.. Spiser kålblader. Sug for brystet. # en uke siden forpleining siste gang.
Ikke brødsmuler på tre dager. Stuttgart og videre. Suppe i Nürnberg kl 1 om natten. # på stasjonen.
Fremdeles ingen forpleining. Jævli: Endelig i Saalfeld ertesuppe. Birkelund kjøper brød og redder situasjonen. I morgen tidlig i B?
Blir stående.
Veien hjem, 14.12.1944 - 25.5.1945
Dagboka slutter her, 13. desember. Orket ikke far skrive mer, eller er forklaringen ganske enkelt at han ble fratatt fyllepennen ved ankomsten til Buchenwald? Det får vi aldri vite, men det er nødvendig å fortelle resten av historien i korte trekk.
Buchenwald igjen, 14.12.1944 - 1.3.1945
Studentene hadde bare vært borte knappe to måneder, men mye hadde forandret seg. Ettersom frontlinjene både i vest og øst rykket nærmere, hadde fangene fra konsentrasjonsleirene blitt sendt til det tyske kjernelandet. Kapasiteten i Buchenwald var i ferd med å bli sprengt. Like før studentene kom, hadde leiren mottatt 2000 andre fanger. Mens de gjennomgikk ankomstritualet, måtte studentene vente i hele 14 timer på appellplassen, utsultede, utslitte og kalde. Heldigvis skjønte de danske politifangene situasjonen og handlet raskt. De satte i gang å lage smørbrød i et lokale ved siden av latrinen. Studentene fikk vite dette, og da de fikk lov til å tre av på naturens vegne i grupper på fem og fem, vanket det et godt måltid samtidig.
Omsider var studentene ferdige med "velkomsten". Klærne de fikk, var om mulig enda mer elendige enn de de hadde blitt utlevert elleve måneder tidligere, nå manglet det nemlig undertøy. De ble også plassert i det beryktede "Kleinlager". Maten besto av litt brød til kvelds og tynn kålrabisuppe til middag. De ble også satt til å banke murpussen av mursteinene i ruinene av de bombede fabrikkene. Et forferdelig arbeid når temperaturen nærmet seg minus 20!
15. januar ble forholdene igjen bedre. Studentene fikk igjen sin gamle status, og flyttet på nytt inn i block 41. Pakkene begynte igjen å komme, og de ble i stand til å "orge" varmere klær. Studentene prøvde også å hjelpe de andre fangene. En gang bar de en suppekjele inn i Kleinlager for å dele ut til noen fanger som var innkvartert i et stort sirkustelt, men resultatet var fryktelig. Trengselen ble så stor at det hele oppløste seg i kaos. Dette å ha nok mat i et hav av sult og nød og ikke kunne hjelpe, var nok den største påkjenningen for mange av studentene. En kan jo dele med fem personer, men ikke med 80 000.
Samtidig foregikk forhandlinger i Berlin mellom grev Folke Bernadotte og de tyske myndighetene om evakueringen av alle danske og norske konsentrasjonsleirfanger i regi av Røde Kors. Det er ikke plass til å gå inn på dette her, men resultatet var at Bernadotte fikk grønt lys for å sette i gang aksjonen, og i første omgang skulle alle fangene den omfattet, samles i leiren Neuengamme, like utafor Hamburg.
Neuengamme, 1.3.1945-20.4.1945
1. mars ble studentene stuet inn på et tog som gikk nordover. Det var trangt og maten var elendig, men det verste var de stadige bombeangrepene. Særlig var bombingen de ble utsatt for mens toget sto på jernbanestasjonen i Erfurt ille. Slik beskriver medisinerstudenten Elling Kvamme angrepet i dagboken sin:
Stengt inne i godsvognene mens bombene falt. Hoppet på skinnene. Stummende mørkt. Stengt dør. Lå oppå hverandre på gulvet, noen skrek. Så åpnet SS-vaktmenne døren og flyktet, og vi etter. Løp for livet over vogner og vognrekker, tildels i langsom fart og ut på et jorde.
Etter fire dager kom de fram til Neuengamme. Her var forholdene mye verre enn i Buchenwald. Der hadde kapoene, fanger med ansvar, vært politiske fanger. I Neuengamme var kapoene kriminelle, og plagde de andre fangen på alle mulig måter. Den første måneden ble studentene behandlet som vanlige fanger, med hardt arbeid i tillegg til den vanlige leksa: elendige boforhold, lite mat og dårlige klær. Fra begynnelsen av april fikk de igjen status som sivilinternerte og slapp i hvert fall arbeidet. Så, 20. april ankom de berømte hvite bussene og ved midnatt passerte de grensen til Danmark hvor de ble samlet i en leir ved Frøslev.
Hjem, 21.4.1945 - 24.5.1945
I ti dager var de i Danmark, fikk nye klær, god mat og medisinsk behandling. Samtidig ble fangene som var igjen i Neuengamme evakuert til Lübeck. Her ble de ført ombord i to skip "Thielbek" og den tidligere luksusdamperen "Cap Arcona". Tredje mai ble skipene angrepet av britiske jager- og bombefly og senket. Mellom 6 400 og 7 000 fanger mistet livet i dette som var en av de verste katastrofene til havs under Den 2. verdenskrig.
Første mai krysset studentene Øresund og kom til Sverige, til mer omsorg, mat og pleie. Særlig gjorde helsekontrollen et sterkt inntrykk på dem. De sto oppmarsjert splitter nakne i en kjeller da en gruppe søte, unge og kvinnelige sykepleiersker ankom for å undersøke dem. Utvilsom en sterk opplevelser for unge menn som nesten ikke hadde sett, og slett ikke snakket, med ei jente på halvannet år!
Så, til sist, kunne de sette seg på toget 24. mai og reise hjem. Da far ankom Østbanestasjonen sto Elsa og resten av familien og ventet. De hadde stålsatt seg for å møte en utmagret fange, en slik muselmann de hadde sett billeder av, men det var en velkledd, solbrun ung mann i rimelig godt hold som gikk av toget. Krigen var endelig over!
Problemstillinger
Under arbeidet med dagboka har det meldt seg mange spørsmål, som krever videre undersøkelser. Det har ikke vært forsket noe særlig på Tysklandsstudentene. Jeg har sett litt grundigere på to problemstillinger. Hva lå bak utvelgelsen av de som ble sendt til Tyskland og forskjellen på helsetilstanden mellom Sennheim og Buchenwald.
Det ville også være svært interessant å se på følgende:
-
Hvordan og når ble aksjonen mot studentene planlagt?
-
Det var tydelig at noen sentralt i Berlin sørget for at studentene skulle ha best mulige forhold under fangenskapet. Hvem var dette?
-
Selv om studentene hadde det relativt bra, bodde de tett innpå hverandre i halvannet år. Det må da ha vært gnisninger?
-
På grunn av gode språkkunnskaper og høy utdanning fikk studentene en viktig rolle ved fangemottak i Buchenwald. Hvilken rolle spilte de her?
-
Hvilke senvirkninger fikk studentene av oppholdet?
Det er mye å ta fatt i!
Hvem ble sendt til Tyskland?
I 1943 var det rundt 4 200 studenter ved Universitet i Oslo. Av disse ble ca 1200 arrestert ved aksjonen 30. november 1943 og sendt til Stavern. Regner vi med at 500 av studentene var kvinner, ble rundt 30% av den mannlige studentmassen internert. Av disse igjen ble 644, noe over halvparten, sendt til Tyskland, fordelt med 291 i Sennheim og 353 i Buchenwald.
Aksjonen 30. november virker rimelig godt planlagt, tyskerne slo til koordinert ved de viktigste lesesalene, og de oppsøkte også studenter hjemme på hyblene. Nå visste lederne for studentene at noe var på gang og de prøvde å advare sine medstudenter. Likevel var mange på lesesalene. Vi vet ikke fordelingen av studentene på forskjellige fag i 1943, men det er ikke urimelig å tro at den var nokså lik fordelingen av uteksaminerte kandidater i de nærmeste årene etter krigen. Denne fordelingen er vist i tabell 1. Under forutsetning av at de internerte studentene avspeiler denne fordelingen i rimelig grad, ser vi at medisinere (29,4 mot 12,9 %) og filologer (25,6 mot 13,4 %) var overrepresenterte blant de studentene som ble sendt til Tyskland (Se tabell 2).
Under planleggingen av aksjonen peker mye i retning av at studentene skulle oppdras til å bli gode nazister. Obersturmführer Wilde var i Oslo høsten 1943 og sa da i Rikskommesariatet: "Geben Sie mir die norwegischen Studenten, und ich mache Leute aus ihnen". Tyskerne kan ha ment at medisinere og filologer var viktige grupper å ha på sin side i et fremtidig, "arisk", Norge. Hvilken rolle avhørene i Stavern spilte på utvelgelsen, kan vi bare spekulere over, men det er ikke rimelig å tro at medisinere og filologer skulle være mer partiotiske enn de andre studentene og følgelig i større grad trenge behandling for å "bli folk".
| Fag | Antall | % |
|---|---|---|
| Teologi | 40 | 3,1 |
| Jus | 258 | 20,3 |
| Medisin | 164 | 12,9 |
| Filolog | 171 | 13,4 |
| Realfag | 131 | 10,3 |
| Sum | 1274 | 60,0 |
Allerede 8. desember ble gruppen som skulle til Sennheim sendt til Tyskland. Dette var før avhørene. Kildene antyder at disse studentene var blant de høyeste, og mest "ariske". Imidlertid viser tabell to at det var en klar overvekt av medisinere i denne gruppen.
| Fag | Sennheim | Buchenwald | Sum | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | % | Antall | % | Antall | % | |
| Medisin | 103 | 35,6 | 81 | 24,0 | 184 | 29,4 |
| Filolog | 66 | 22,8 | 94 | 27,9 | 160 | 25,6 |
| Odontologi | 13 | 4,5 | 24 | 7,1 | 37 | 5,9 |
| Realfag | 33 | 11,4 | 37 | 11,0 | 70 | 11,2 |
| Jus | 54 | 18,7 | 60 | 17,8 | 114 | 18,2 |
| Økonomi | 15 | 5,2 | 24 | 7,1 | 39 | 6,2 |
| Musikk | 0 | 0 | 1 | 0,3 | 1 | 0,2 |
| Teologi | 3 | 1 | 5 | 1,5 | 8 | 1,3 |
| Farmasi | 2 | 0,7 | 11 | 3,3 | 13 | 2,1 |
| Sum | 289 | 337 | 626 | |||
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004.
Var det forskjell i helsetilstanden mellom Sennheim og Buchenwald?
I utgangspunktet virker det rimelig å tro at studentene i Sennheim skulle ha bedre levekår enn de som satt i Buchenwald, hvor det var mye smittsomme sykdommer, dårlig med rent vann og svært dårlig medisinsk behandling. Men ser vi på antallet studenter som ble sendt hjem til Norge (tabell 3.), må vi moderere dette bildet. Kildene er entydige på at disse hjemsendingene skyldte sykdom, og dette passer dårlig med antakelsene når 57 % av de hjemsendte kom fra Sennheim som 45 % av studentene ble sendt til.
| Dato | Sennheim | Buchenwald | Sum |
|---|---|---|---|
| 19. mai 1944 | 1 | - | 1 |
| 14. august 1944 | 6 | - | 6 |
| 14. november 1944 | 21 | 40 | 61 |
| 22. november 1944 | 19 | 2 | 21 |
| 22. desember 1944 | 30 | 16 | 46 |
| Sum | 77 | 58 | 135 |
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004.
Tallet over døde er så lite at det ikke endrer konklusjonen. (Selv om selvfølgelig 17 døde unge menn er 17 for mange.)
| Sted | Sennheim | Buchenwald | Annet |
|---|---|---|---|
| Tyskland | 7 | 6* | 1 |
| Norge | 3 |
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004
* En av disse ble drept under bombingen av Freiburg.
Vedlegg
1. Totaloversikt
Det er fort gjort å miste oversikten over studentenes opphold i Tyskland. Denne tabellen burde gi et brukbart, grafisk inntrykk av hvor lenge far oppholdt seg på hvert sted. Fargekodene kan selvfølgelig diskuteres, men rødt betyr kritiske forhold, gult dårlige og grønt akseptable. Når det gjelder helseforholdene, må en også huske at mange av studentene var nesten ferdig utdannede leger, og at de klarte å skaffe seg en del medisiner i bytte mot innholdet i Røde Kors-pakkene.
| Uke | Tidsrom | Sted | Boforhold | Mat | Klær | Helseforhold | Fysisk aktivitet |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 30. nov 43 - 8. jan 44 |
Stavern | Brakker, køysenger | Enkel fangekost | Egne klær | Vask i kaldt vann. Utlevert såpe. Grei latrine, lite smitte | Ikke arbeid |
| 2 | |||||||
| 3 | |||||||
| 4 | |||||||
| 5 | |||||||
| 6 | 7. - 13. jan 44 | Transport til Buchenwald | |||||
| 7 | 13. - 27. jan 44 |
Buhenwald, karantene | Brakker, to i køye- seng |
Dårlig fangekost | Tynne fange-klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Ikke arbeid |
| 8 | |||||||
| 9 | 27. jan - 23. feb 44 | Buchenwald | Brakker to i køye- seng |
SS-kost | Egne klær | ||
| 10 | |||||||
| 11 | |||||||
| 12 | |||||||
| 13 | 23. feb - 23. okt 44 | Buchenwald | Murbrakke, en i hver køye | SS-kost. Røde kors pakker fra 7. mars 44 | Egne klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Nesten ikke arbeid. Noe gartneri. Gymnastikk 2*15 min daglig. |
| 14 | |||||||
| 15 | |||||||
| 16 | |||||||
| 17 | |||||||
| 18 | |||||||
| 19 | |||||||
| 20 | |||||||
| 21 | |||||||
| 22 | |||||||
| 23 | |||||||
| 24 | |||||||
| 25 | |||||||
| 26 | |||||||
| 27 | |||||||
| 28 | |||||||
| 29 | |||||||
| 30 | |||||||
| 31 | |||||||
| 32 | |||||||
| 33 | |||||||
| 34 | |||||||
| 35 | |||||||
| 36 | |||||||
| 37 | 23. - 26. okt 44 | Transport Sennheim | |||||
| 38 | 26. okt - 21. nov 44 | Sennheim | Murbrakke, en i hver køye | SS-kost. Røde Kors pakker | SS - uniformer | Bra forhold | Sjauing, kjøkken-tjenester, graving av grøfter |
| 39 | |||||||
| 40 | |||||||
| 41 | |||||||
| 42 | 21. nov - 14. des 44 | Transport til Buchenwald | Tilfeldig, tog, låver, vertshus | Svært dårlig | SS-uniformer | ||
| 43 | |||||||
| 44 | |||||||
| 45 | 14. des 44 - 15. jan 45 |
Buchenwald Kleineslager | Elendige brakker, mange i hver køye | Svært lite og dårlig | Tynne fangeklær, ikke undertøy | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine. | Opprydding på bombetomt |
| 46 | |||||||
| 47 | |||||||
| 48 | |||||||
| 49 | 15. jan - 1. mar 45 | Buchenwald | Murbrakke, en i kver køye | SS-kost, Røde-Kors pakker | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Ikke arbeid |
| 50 | |||||||
| 51 | |||||||
| 52 | |||||||
| 53 | |||||||
| 54 | |||||||
| 55 | 1 - 5. mar 45 | Transport Neuengamme | |||||
| 56 | 5. mar - 3. apr 45 | Neuengamme, vanlige fanger | Elendige brakker, mange i hver køye | Svært lite og dårlig | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygiensk latrine | Ikke arbeid |
| 57 | |||||||
| 58 | |||||||
| 59 | |||||||
| 60 | 3. - 20. apr 45 | Neuengamme, sivilinternerte | Elendige brakker, mange i hver køye | Røde Kors pakker | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygiensk latrine | Ikke arbeid |
| 61 | |||||||
| 62 | |||||||
| 63 | 21. apr - 1. mai 45 | Møgelkær, Danmark | Utmerket | Nye klær? | Gode | Ikke arbeid | |
| 64 | |||||||
| 65 | 1. - 24 mai 45 | Sverige | Utmerket | Nye klar | Gode, legetilsyn | Ikke arbeid | |
| 66 | |||||||
| 67 | |||||||
| 68 | |||||||
2 Kart over studentenes reiser i Tyskland under hele oppholdet.
Kilde: Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene
(Oslo 1946)
3 Detaljkart over transporten fra Sennheim til Alpirsbach
Kilde: Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene
(Oslo 1946)
Wildtal er plassert galt på kartet. Den ligger noen kilometer nord for Freiburg.
4 Kilder
Det har ikke vært skrevet så mye om Tysklandsstudentene, her er en oversikt over de viktigste kildene jeg har brukt.
Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene. (Oslo 1946) er en nærmest offisiell beskrivelse av oppholdet. Den er ikke så veldig godt redigert, og av prinsipp er ingen av studentene navngitt. Dette svekker den selvfølgelig som kilde. Men den er jo skrevet umiddelbart etter oppholdet og innholdet er utvilsomt kontrollert av mange av de tidligere fangene.
Nils M. Apeland: Fra Aulaen til Buchenwald. Blader fra en students dagbok (Stavanger 1945) er svært verdifull. Apeland skriver godt, livfullt og langt om oppholdet. Dessverre for oss var han med på syketransporten fra Sennheim 14.11.1945, så vi får ikke hans skildringer av det siste halvåret.
Denne tiden er derimot godt dekket i Geir Stian Orsten Ullsteins roman Piggtrådroser (Oslo 2007). Den er basert på forfatterens samtaler med bestefaren sin, som også etterlot seg en god del skriftlig materiale. Boken er god, men romanformen gjør den ikke så velegnet som kilde. "Alt som står i boka er sant, men man må ikke tro et ord", skrev forfatteren til meg i en e-post.
Elsa Kvamme laget i 1997 to dokumentarfilmer som er samlet på en DVD under navnet Tysklandsstudentene. Her blir mange av veteranene intervjuet,og vi får også mye annet verdifullt bakgrunnsstoff. Høydepunktet er nok intervjuet med en aldrende "lillegutt" Wilde. Han angret ingen ting. Intervjuet med Arnljot Gaare er også interessant, en forstår umiddelbart at han ble studentenes valgte tillitsmann.
Det er utgitt to bøker i forbindelse med henholdsvis 50- og 60-årsjubileene for arrestasjonen av studentene: Per G. Nordseng (red.): Universitetet stengt (Oslo 1994) og Jorunn Seim Fure (red.): Studenter under hakekorset (Oslo 2004). Den siste har en verdifull oversikt over alle studentene.
Det finnes også mye stoff på nettet. Den Norske Buchenwald forening har mange beretninger fra tidligere fanger. Det finnes også på Aktive Fredsreisers hjemmeside om tidsvitner. Hjemmesiden til Minnestedet Buchenwald er rikt på verdifull informasjon