Indokina og Vietnam
Det franske kolonistyret i Indokina ble utfordret av nasjonale frigjøringsbevegelser. Konflikten etter andre verdenskrig ble en del av en lengre utvikling som senere også ble knyttet til den kalde krigen.
KRIGER OG KONFLIKTER ETTER 1945
Avkolonisering og frigjøringskriger
Etter andre verdenskrig begynte de europeiske kolonirikene å gå i oppløsning. Mange kolonier ble selvstendige uten langvarig krig, mens andre måtte gjennom blodige frigjøringskamper før kolonistyret tok slutt.
Da FN ble opprettet i 1945, levde rundt 750 millioner mennesker i områder som ikke var selvstyrte og som var avhengige av kolonimakter. I tiårene som fulgte, ble store deler av Asia, Afrika, Karibia og Stillehavsområdet selvstendige stater.
FN opplyser at mer enn 80 tidligere kolonier siden har oppnådd selvstendighet eller annen form for selvbestemmelse. Avkoloniseringen endret verdenskartet grunnleggende.
1945
FN blir opprettet
ca. 750 mill.
levde i ikke-selvstyrte områder i 1945
80+
tidligere kolonier har siden oppnådd selvbestemmelse
17
ikke-selvstyrte territorier står fortsatt på FNs liste
Hva er avkolonisering?
Avkolonisering er prosessen der et kolonisert område frigjør seg fra kolonimakten og får selvstyre, selvstendighet eller en annen politisk status. Prosessen skjøt fart etter andre verdenskrig, samtidig som retten til selvbestemmelse fikk en sterkere plass i internasjonal politikk.
Avkoloniseringen skjedde på svært ulike måter. Noen steder ble selvstendigheten framforhandlet gjennom politiske prosesser. Andre steder forsøkte kolonimakten å beholde kontrollen, og motstanden utviklet seg til væpnet frigjøringskamp.
EKSEMPEL
Ghana – selvstendighet uten frigjøringskrig
Ghana, som tidligere var den britiske kolonien Gullkysten, ble selvstendig i 1957. Landet ble et viktig symbol på den afrikanske avkoloniseringen og var blant de første koloniene sør for Sahara som ble en selvstendig stat etter andre verdenskrig.
Ghanas historie viser samtidig hvorfor avkolonisering og frigjøringskrig ikke er det samme. Selv om motstanden mot kolonistyret kunne være sterk, førte ikke alle selvstendighetsprosesser til langvarig væpnet krig.
Når kampen for selvstendighet ble krig
Flere kolonimakter forsøkte å beholde kontrollen over områder der selvstendighetsbevegelsene krevde makten overført til lokalbefolkningen. I slike situasjoner kunne politisk motstand utvikle seg til frigjøringskrig.
Algerie
Motstanden mot det franske kolonistyret utviklet seg til en lang og voldelig frigjøringskrig. Algerie ble selvstendig i 1962.
Portugisisk Afrika
I Angola, Guinea-Bissau og Mosambik utviklet frigjøringsbevegelser væpnet kamp mot det portugisiske kolonistyret. Guinea-Bissau ble selvstendig i 1974, mens Angola og Mosambik fulgte i 1975.
Noen viktige år i avkoloniseringen
1957
Ghana blir selvstendig
1960
Mange afrikanske kolonier blir selvstendige
1962
Algerie blir selvstendig
1974–1975
Flere portugisiske kolonier blir selvstendige
1990
Namibia blir selvstendig
AVKOLONISERING I DAG
Vest-Sahara – en uavsluttet avkolonisering
Avkoloniseringen er ikke bare historie. Vest-Sahara står fortsatt på FNs liste over ikke-selvstyrte territorier. Området har stått på listen siden 1963, og FN behandler fortsatt spørsmålet som en uavsluttet avkoloniseringssak.
Vest-Sahara viser at spørsmål om selvbestemmelse, territorium og kolonihistorie fortsatt kan prege internasjonale konflikter lenge etter at de store kolonirikene forsvant.
Kolonitidens ettervirkninger
Selvstendighet betydde ikke at kolonitidens virkninger forsvant. Mange nye stater arvet statsgrenser, politiske institusjoner og økonomiske strukturer som var utviklet under kolonistyret.
Senere konflikter kan derfor ikke forklares med én enkelt årsak. Kolonihistorie kan være en del av bakgrunnen, men må ses sammen med blant annet politiske maktkamper, økonomiske forhold, regionale motsetninger og internasjonal innblanding.