Korea
Koreakrigen fra 1950 til 1953 ble en tidlig og alvorlig konflikt i den kalde krigen. Nord-Korea fikk støtte fra kommunistiske stater, mens Sør-Korea fikk omfattende støtte fra USA og andre land under FN-kommando.
KRIGER OG KONFLIKTER ETTER 1945
Den kalde krigen
Etter andre verdenskrig ble verden preget av rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen. De to supermaktene møttes aldri i en direkte storkrig, men konkurransen mellom dem påvirket politikk, opprustning og kriger over store deler av verden.
Den kalde krigen var en langvarig politisk, ideologisk og militær konflikt mellom to maktblokker. På den ene siden sto USA og landene i den vestlige blokken. På den andre siden sto Sovjetunionen og landene i østblokken.
Perioden preget internasjonal politikk fra slutten av 1940-årene til begynnelsen av 1990-årene. Rivaliseringen foregikk gjennom militær opprustning, atomvåpen, propaganda, økonomisk konkurranse og støtte til ulike parter i kriger og konflikter andre steder i verden.
1949
NATO blir opprettet
1955
Warszawapakten blir etablert
1961
Berlinmuren blir reist
1991
Sovjetunionen opphører å eksistere
En verden delt i øst og vest
Etter andre verdenskrig sto USA og Sovjetunionen igjen som verdens ledende stormakter. De representerte ulike politiske og økonomiske systemer og utviklet raskt et motsetningsforhold.
Europa ble etter hvert delt i en vestlig og en østlig maktblokk. NATO ble opprettet i 1949 som en forsvarsallianse mellom land i Nord-Amerika og Vest-Europa. I 1955 ble Warszawapakten etablert mellom Sovjetunionen og flere kommunistiske stater i Øst-Europa.
SYMBOL PÅ DEN KALDE KRIGEN
Berlin – en delt by
Berlin ble et av de tydeligste symbolene på delingen mellom øst og vest. Selv om byen lå inne i Øst-Tyskland, var den delt mellom de tidligere allierte seierherrene etter andre verdenskrig.
I august 1961 begynte østtyske myndigheter å bygge Berlinmuren. Muren skilte Øst-Berlin fra Vest-Berlin og ble stående som et fysisk symbol på den kalde krigens deling av Europa fram til 1989.
Atomvåpen og terrorbalanse
Både USA og Sovjetunionen bygde opp store arsenaler av atomvåpen. Etter hvert hadde begge sider kapasitet til å påføre den andre ødeleggelser i et omfang som kunne gjøre en atomkrig katastrofal også for angriperen.
Denne situasjonen blir ofte omtalt som terrorbalanse eller gjensidig avskrekking. Frykten for en ødeleggende gjengjeldelse bidro til at USA og Sovjetunionen unngikk en direkte storkrig, samtidig som atomtrusselen preget hele perioden.
1962
Cubakrisen – verden nær atomkrig
I oktober 1962 oppdaget USA at Sovjetunionen var i ferd med å plassere atomraketter på Cuba. Krisen førte til en svært spent konfrontasjon mellom de to supermaktene.
Etter flere dager med forhandlinger ble det inngått en avtale som førte til at de sovjetiske rakettene ble fjernet. Cubakrisen regnes som et av tidspunktene under den kalde krigen da verden var nærmest en direkte atomkrig mellom USA og Sovjetunionen.
Kriger langt fra Europa
Selv om USA og Sovjetunionen ikke gikk til direkte krig mot hverandre, støttet de ofte ulike parter i konflikter andre steder. Slike konflikter omtales gjerne som stedfortrederkriger.
Vietnam
Krigen i Vietnam ble sterkt preget av den kalde krigens ideologiske motsetninger. USA støttet Sør-Vietnam, mens Nord-Vietnam fikk støtte fra blant andre Sovjetunionen og Kina.
Afghanistan
Sovjetunionen sendte militære styrker inn i Afghanistan i 1979. Motstandsgrupper fikk støtte fra blant andre USA, Pakistan og flere andre land. Krigen ble en stor belastning for Sovjetunionen.
Afrika og Latin-Amerika
Rivaliseringen mellom øst og vest påvirket også konflikter i blant annet Angola, Mosambik, Nicaragua og andre land, der stormaktene støttet ulike regjeringer og væpnede grupper.
Noen viktige år i den kalde krigen
1949
NATO blir opprettet
1955
Warszawapakten blir etablert
1961
Berlinmuren blir reist
1962
Cubakrisen
1989
Berlinmuren faller
Slutten på den kalde krigen
Mikhail Gorbatsjov ble leder i Sovjetunionen i 1985 og satte i gang omfattende reformer. Begrepene glasnost, større åpenhet, og perestrojka, økonomisk og politisk omstrukturering, ble sentrale i reformpolitikken.
Mot slutten av 1980-årene mistet de kommunistiske regjeringene i Øst-Europa stadig mer kontroll. Berlinmuren falt 9. november 1989, og i løpet av de neste årene ble det politiske kartet i Europa kraftig endret.
Warszawapakten ble oppløst i 1991. Samme år opphørte Sovjetunionen å eksistere, og den perioden som vanligvis omtales som den kalde krigen var over.