Konflikter i verden i dag
Etter flere tiår der kriger mellom stater var relativt sjeldne, har konfliktbildet igjen endret seg. Verden preges både av langvarige interne konflikter og av økende militære konfrontasjoner mellom stater.
Da den kalde krigen tok slutt, var det en periode med håp om at verden skulle bli fredeligere. Antallet væpnede konflikter gikk ned fra de høye nivåene rundt slutten av den kalde krigen, og mellomstatlige kriger ble lenge relativt uvanlige.
Utviklingen de siste årene viser at dette ikke var en varig utvikling. I 2025 registrerte Uppsala Conflict Data Program 65 væpnede konflikter der minst én stat var involvert – det høyeste antallet siden registreringene startet i 1946.
Et konfliktbilde i endring
De fleste væpnede konfliktene etter den kalde krigen har foregått innenfor staters grenser. Regjeringsstyrker har stått mot opprørsbevegelser eller andre organiserte væpnede grupper, og flere konflikter har vart i mange år.
Dette preger fortsatt verden. Samtidig har kriger og væpnede konfrontasjoner mellom stater igjen blitt mer framtredende. UCDP registrerte åtte mellomstatlige konflikter i 2025 – det høyeste antallet siden dataserien begynte i 1946.
Antall konflikter forteller ikke hele historien
Det finnes flere måter å måle krig og konflikt på. Én konflikt kan kreve svært mange menneskeliv, mens en annen kan være geografisk begrenset og ha langt færre drepte.
Forskningsmiljøer bruker også ulike definisjoner og metoder. Derfor kan tallene variere mellom kilder. Det er viktig å vite hva som faktisk telles før statistikk sammenlignes.
Når regnes noe som en væpnet konflikt?
Uppsala Conflict Data Program (UCDP) registrerer statsbaserte væpnede konflikter når det finnes en organisert uenighet om regjering eller territorium, minst én av partene er en stat, og bruken av væpnet makt fører til minst 25 kamprelaterte dødsfall i løpet av et kalenderår.
Når en slik konflikt fører til minst 1 000 kamprelaterte dødsfall i løpet av ett år, klassifiserer UCDP den som krig. I 2025 nådde 13 konflikter denne terskelen.
Flere svært dødelige konflikter
SIPRI anslo rundt 238 000 konfliktrelaterte dødsfall globalt i 2025. Det var litt færre enn året før, men fortsatt høyere enn i noe annet år i perioden 2018–2025 bortsett fra 2024.
Fem konflikter hadde ifølge SIPRIs beregninger mer enn 10 000 konfliktrelaterte dødsfall i 2025: Ukraina, Sudan, Israel–Palestina, Myanmar og Nigeria.
Skillet mellom intern og internasjonal krig blir mindre tydelig
Mange av dagens kriger begynner som konflikter innenfor ett land, men får etter hvert en tydelig internasjonal dimensjon. Andre stater kan støtte en av partene med våpen, penger, etterretning eller egne militære styrker.
Dermed kan en borgerkrig samtidig bli en del av en større regional eller internasjonal maktkamp. Dette omtales gjerne som en internasjonalisert intern konflikt.
Sivile rammes hardt
Krigens konsekvenser kan ikke måles bare i antall mennesker som blir drept i kamphandlinger. Krig ødelegger boliger, skoler, sykehus, strømforsyning og annen infrastruktur og kan gjøre det vanskelig å skaffe mat, vann og medisiner.
Ved midten av 2025 var rundt 117 millioner mennesker på flukt fra hjemmene sine globalt. Væpnede konflikter er en viktig del av bakgrunnen for denne omfattende fordrivelsen.
Krigføringen forandrer seg
Ny teknologi har også endret hvordan kriger føres. Droner, langtrekkende presisjonsvåpen, satellitter og digitale systemer spiller en stadig større rolle på slagmarken.
Cyberoperasjoner og kunstig intelligens kan brukes sammen med tradisjonelle militære styrker. Samtidig har rimelige droner gitt mindre aktører tilgang til teknologi som tidligere i stor grad var forbeholdt avanserte militærmakter.
Et øyeblikksbilde – ikke en fasit
Konflikter begynner, endrer karakter og kan avsluttes. Statistikken på denne siden bygger derfor hovedsakelig på komplette data for 2025 og må leses som et bilde av situasjonen på et bestemt tidspunkt.
På hovedsiden for Kriger og konflikter etter 1945 kan du bruke konfliktkartet til å utforske hvordan væpnede konflikter har utviklet seg fra 1946 og framover.