Koreakrigen
Krigen fra 1950 til 1953 begynte da Nord-Korea gikk inn i Sør-Korea. Konflikten fikk raskt en omfattende internasjonal dimensjon og ble samtidig en del av den kalde krigens stormaktsrivalisering.
En mellomstatlig krig er en væpnet konflikt mellom to eller flere stater. Slike kriger ble lenge mindre vanlige, men de forsvant aldri – og de siste årene har konfliktbildet igjen endret seg.
Krig mellom stater er den tradisjonelle forestillingen mange har av krig: militære styrker fra ett land kjemper mot styrkene til et annet land. I konfliktforskningen kalles dette gjerne en mellomstatlig eller interstate væpnet konflikt.
Etter andre verdenskrig har mange av verdens væpnede konflikter foregått innenfor stater. Mellomstatlige kriger ble derfor forholdsvis sjeldne i flere perioder, men de har aldri opphørt.
En mellomstatlig konflikt oppstår når to eller flere stater bruker væpnet makt mot hverandre. Konflikten kan handle om blant annet territorium, grenser, sikkerhet, politisk innflytelse eller andre motsetninger mellom statene.
Det er viktig å skille mellom mellomstatlige konflikter og interne konflikter med utenlandsk innblanding. Dersom en annen stat sender styrker for å støtte regjeringen eller en væpnet gruppe i en intern konflikt, kan konflikten i stedet bli klassifisert som en internasjonalisert intern konflikt.
Da denne delen av Aktive Fredsreisers bibliotek først ble skrevet, var mellomstatlige kriger blitt så sjeldne at teksten beskrev dem som en krigstype det «nesten var slutt på».
Utviklingen siden viser hvorfor konfliktbildet må vurderes på nytt over tid. SIPRI registrerte seks mellomstatlige væpnede konflikter i 2025, dobbelt så mange som året før. Minst 13 stater var direkte involvert.
Mellomstatlige kriger har forekommet gjennom hele perioden etter andre verdenskrig. Noen har vært korte, mens andre har utviklet seg til langvarige konflikter eller blitt en del av større regionale og internasjonale motsetninger.
Krigen fra 1950 til 1953 begynte da Nord-Korea gikk inn i Sør-Korea. Konflikten fikk raskt en omfattende internasjonal dimensjon og ble samtidig en del av den kalde krigens stormaktsrivalisering.
India og Pakistan har flere ganger vært i krig siden landene ble selvstendige i 1947. Konflikten om Kashmir har vært en sentral del av motsetningsforholdet mellom de to statene.
Iran–Irak-krigen varte fra 1980 til 1988 og ble en av de lengste mellomstatlige krigene i andre halvdel av 1900-tallet.
Irak invaderte Kuwait i august 1990. Invasjonen førte til en internasjonal militær reaksjon og Gulfkrigen i 1991.
Krigen mellom Russland og Ukraina viser at omfattende mellomstatlig krig fortsatt er en del av Europas konfliktbilde. Konflikten mellom landene begynte i 2014, da Russland annekterte Krim og kamphandlinger startet øst i Ukraina.
Den 24. februar 2022 innledet Russland en fullskala invasjon av Ukraina. Krigen pågår fortsatt i 2026 og har ført til omfattende ødeleggelser, store tap og millioner av mennesker på flukt.
Klassifisering av krig kan være vanskelig. En konflikt kan begynne som en intern konflikt og senere bli internasjonalisert dersom andre stater går inn med egne styrker. Andre konflikter kan inneholde både mellomstatlige og interne deler.
Derfor kan den samme konflikten bli klassifisert forskjellig i ulike perioder. På konfliktkartet vårt følger kategoriene den registrerte konflikttypen for den aktuelle perioden.
De fleste væpnede konflikter i verden foregår fortsatt innenfor stater og involverer regjeringer og ikke-statlige væpnede grupper. Samtidig har antallet konflikter der stater kjemper direkte mot hverandre økt de siste årene.
I 2025 registrerte SIPRI seks mellomstatlige væpnede konflikter: mellom Afghanistan og Pakistan, Kambodsja og Thailand, India og Pakistan, Iran og Israel/USA, Russland/Nord-Korea og Ukraina, samt Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda.