Terrorisme har eksistert lenge før 2001. Men terrorangrepene mot USA 11. september 2001 førte til omfattende politiske og militære reaksjoner og innledet det som ble kalt «krigen mot terror».
Terrorisme er ikke en egen krigstype på samme måte som mellomstatlig krig eller borgerkrig. Terrorisme beskriver bruk av vold eller trusler om vold for å skape frykt og påvirke mennesker, myndigheter eller samfunn i en bestemt retning.
Det finnes ingen én universelt vedtatt internasjonal definisjon av terrorisme. FN har likevel slått fast at terrorhandlinger ikke kan rettferdiggjøres, uansett motiv, og har utviklet en global strategi for å bekjempe terrorisme.
Terrorisme innebærer vanligvis planlagt vold eller trusler om vold med et politisk, ideologisk eller religiøst formål. Målet er ofte større enn å ramme de direkte ofrene. Voldshandlingen skal også skape frykt og påvirke andre menneskers handlinger eller politiske beslutninger.
Terrorisme kan utføres av ulike typer grupper og enkeltpersoner. Ideologier og begrunnelser varierer, og terrorisme kan derfor ikke knyttes til én bestemt religion, kultur eller politisk retning.
Ordet terror kan brukes bredt om handlinger som skaper sterk frykt gjennom vold eller trusler om vold. Terrorisme brukes vanligvis mer avgrenset om en strategi der volden skal påvirke et større publikum eller fremme et politisk eller ideologisk mål.
Begrepene brukes likevel ulikt i forskning, lovgivning og internasjonal politikk. Derfor er det viktig å være tydelig på hvilken definisjon som brukes.
Den 11. september 2001 gjennomførte medlemmer av terrornettverket al-Qaida koordinerte angrep mot USA. Kaprede passasjerfly ble brukt i angrep mot World Trade Center i New York og Pentagon utenfor Washington, mens et fjerde fly styrtet i Pennsylvania.
Angrepene førte til en omfattende endring i amerikansk og internasjonal sikkerhetspolitikk. NATO slo fast at angrepene kunne omfattes av alliansens bestemmelse om kollektivt forsvar og aktiverte artikkel 5 for første gang i sin historie.
Etter terrorangrepene lanserte USA en global kampanje mot terrornettverk og stater eller grupper som ble anklaget for å støtte eller beskytte dem. Begrepet «krigen mot terror» ble brukt om både militære operasjoner, etterretning, sikkerhetstiltak og internasjonalt samarbeid.
Kampen mot terrorisme foregikk derfor ikke som én enkelt krig med én bestemt front. Den omfattet en rekke forskjellige operasjoner og konflikter i flere deler av verden.
I oktober 2001 innledet USA og allierte militære operasjoner i Afghanistan. Taliban-regimet hadde gitt al-Qaida og Osama bin Laden tilhold i landet. Krigen utviklet seg senere til en langvarig konflikt mellom den afghanske regjeringen, internasjonale styrker, Taliban og andre væpnede grupper.
I mars 2003 invaderte USA og en koalisjon av allierte Irak og styrtet Saddam Husseins regime. Invasjonen ble begrunnet blant annet med påstander om irakiske masseødeleggelsesvåpen. Etter invasjonen fant man ikke de forventede lagrene av slike våpen, og krigen utviklet seg til en langvarig intern konflikt med omfattende internasjonal innblanding.
Krigene og militæroperasjonene etter 11. september har fått omfattende konsekvenser. Sivile er drept og såret, millioner har blitt drevet på flukt, og flere land har vært preget av langvarig ustabilitet og ødelagt infrastruktur.
Tiltakene mot terrorisme har også ført til debatt om blant annet overvåking, fengsling uten ordinær rettsprosess, tortur, målrettede droneangrep og balansen mellom sikkerhet og menneskerettigheter.
Terrortrusselen forsvant ikke da de store militæroperasjonene i Afghanistan og Irak ble trappet ned. Nye grupper vokste fram, andre endret organisering, og terrorhandlinger har fortsatt å ramme ulike deler av verden.
Samtidig brukes ikke «krigen mot terror» i dag på samme måte som i årene rett etter 2001. Internasjonal bekjempelse av terrorisme skjer gjennom en kombinasjon av politiarbeid, etterretning, økonomiske tiltak, internasjonalt samarbeid og enkelte steder militære operasjoner.
«Krigen mot terror» var aldri én enkelt krig. Begrepet ble brukt om svært forskjellige militære, politiske og juridiske tiltak, gjennomført i forskjellige land og med ulike mål.
Derfor er det nyttig å skille mellom terrorisme som metode, konkrete terrororganisasjoner og de enkelte krigene og militæroperasjonene som ble gjennomført som del av kampen mot terrorisme.