Fred må læres – på FN-dagen og alle andre dager

Da FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945, lå store deler av Europa i ruiner. Millioner av mennesker var drept i krig, forfølgelse og folkemord. Verden hadde sett hva som skjer når hat får bli politikk, og når menneskeverd blir noe man kan ta fra noen.

FN ble svaret. I årene som fulgte kom Verdenserklæringen om menneskerettighetene og Folkemordkonvensjonen, begge vedtatt i 1948. Ordet «folkemord» fantes ikke før krigen – det ble skapt for å gi navn til det nazistene gjorde.

«Vi, De forente nasjoners folk, er fast bestemt på å redde kommende slekter fra krigens svøpe …»

Fra fortalen til FN-pakten, 1945

Kraków: Der løftet ble født

I Auschwitz-Birkenau, like utenfor Kraków, slutter historien å være tall i en lærebok. Elevene går gjennom portene, ser brakkene, jernbanesporet og fjellene av sko og kofferter. De står på et sted der over én million mennesker ble drept, de aller fleste av dem jøder.

Mange elever forteller at det er her de forstår hvorfor FN og menneskerettighetene ble til. Auschwitz-Birkenau står i dag på UNESCOs verdensarvliste som et minnested for hele menneskeheten, og FN har gjort frigjøringsdagen 27. januar til internasjonal minnedag for Holocausts ofre.

Berlin: Hvordan kunne det skje?

I Berlin stiller vi et annet spørsmål: Hvordan kunne et moderne samfunn ende der? Ved minnesmerket over Europas myrdede jøder, i villaen ved Wannsee der toppbyråkrater i 1942 samordnet folkemordet, og langs restene av Berlinmuren ser elevene at diktatur ikke kommer over natten. Det kommer gradvis – gjennom propaganda, utestenging, lover som skiller «oss» fra «dem», og gjennom mange som ser bort.

Det er kanskje den viktigste lærdommen: Demokratiet kan forsvares, men bare så lenge noen faktisk gjør det.

Rjukan: Motstand og mot

Krigen kom også til Norge. På Rjukan og Vemork møter elevene historien om tungtvannsaksjonene, der unge nordmenn satte livet på spill for å hindre Nazi-Tyskland i å skaffe seg det som kunne bli en atombombe. Det er en historie om mot, samhold og om å ta valg når det koster.

Rjukan–Notodden står for øvrig også på UNESCOs verdensarvliste, som industriminne – en påminnelse om at FN er til stede også i det nære og kjente.

Utøya: Når hatet kommer nær

På Utøya blir historien smertefullt nær. 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i Oslo og på Utøya, de fleste ungdommer på sommerleir. Angrepet var rettet mot demokratiet, mot mangfoldet og mot et politisk ungdomsfellesskap.

For mange elever er det første gang de forstår at ekstremisme og hat ikke bare tilhører fortiden eller andre land. Utøya viser hva som står på spill, men også hvordan et samfunn kan svare med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet.

FN trenger oss – og vi trenger FN

FN er ikke perfekt. Organisasjonen er i dag under sterkt press, både økonomisk og politisk. Flere land betaler ikke det de skylder, og stormaktene står ofte langt fra hverandre. Likevel er FN fortsatt det eneste stedet der hele verden møtes, der menneskerettighetene og folkeretten holdes fast, og der millioner av mennesker på flukt og i nød får hjelp.

Ideene FN bygger på, kan ikke vedtas én gang for alle. De må læres på nytt av hver generasjon.

Derfor reiser vi. Når ungdom står i Auschwitz, i Berlin, på Vemork eller på Utøya, handler det ikke bare om fortiden. Det handler om hvem de selv vil være, og hva slags samfunn de vil være med på å bygge.