Bergen-Belsen

Fra krigsfangeleir til konsentrasjonsleir

Bergen-Belsen lå på Lüneburger Heide i nærheten av Celle. Området ble først brukt som krigsfangeleir under Wehrmacht.

Fra sommeren 1941 ble omkring 20 000 sovjetiske krigsfanger sendt hit. Forholdene var svært dårlige. Fangene manglet tilstrekkelig mat, husly og medisinsk behandling, og epidemier, sult og kulde krevde tusenvis av liv.

Mange av fangene måtte i begynnelsen bo i telt eller jordhuler. Først senere ble det reist flere brakker.

Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen

I 1943 overtok SS deler av området og etablerte Bergen-Belsen som konsentrasjonsleir. Leiren fikk etter hvert flere forskjellige avdelinger med ulike grupper av fanger.

En del av fangene var jøder som nazistene mente kunne brukes i utveksling mot tyske statsborgere i allierte eller nøytrale land. Andre deler av leiren ble brukt til syke og arbeidsudyktige fanger som ble overført fra andre konsentrasjonsleirer.

Fangene i de forskjellige avdelingene ble holdt atskilt bak gjerder, og levevilkårene kunne variere betydelig mellom avdelingene.

De forskjellige leiravdelingene

Oppholdsleiren

Våren 1943 ble det opprettet en egen avdeling for jødiske fanger som kunne være aktuelle for utveksling mot tyske statsborgere i utlandet.

Nøytralleiren

Her ble flere hundre jøder med tilknytning til nøytrale land internert. Forholdene var i en periode bedre enn i mange av de andre delene av Bergen-Belsen, og fangene ble ikke satt inn i de ordinære arbeidskommandoene.

Ungarnleiren

Denne avdelingen ble opprettet i 1944 for en gruppe ungarske jøder som nazistene vurderte å utveksle eller frigi gjennom forhandlinger.

Stjerneleiren

Stjerneleiren var lenge en av de største avdelingene. Mange av fangene var nederlandske jøder. Navnet kom av at fangene beholdt sivile klær, men måtte bære den gule jødestjernen.

Menn og kvinner bodde atskilt, men familier kunne i perioder være sammen på dagtid. Fangene ble satt til arbeid, og matforsyningen var utilstrekkelig.

Teltleiren

I 1944 ble det etablert en teltleir som blant annet ble brukt som gjennomgangsleir for kvinnelige fanger. Høsten 1944 kom flere tusen kvinner fra Auschwitz-Birkenau. Teltene ble etter hvert erstattet med brakker.

De siste månedene

Etter hvert som de tyske styrkene trakk seg tilbake og konsentrasjonsleirer lenger øst ble evakuert, kom stadig flere transporter til Bergen-Belsen.

Mange av fangene hadde allerede gjennomlevd langvarig fangenskap, tvangsarbeid og dødsmarsjer. De ankom Bergen-Belsen utmattet og syke.

Leiren ble stadig mer overfylt. Det var alvorlig mangel på mat, rent vann, medisiner og sanitære forhold. Flekktyfus og andre sykdommer spredte seg raskt.

Bergen-Belsen ble dermed et av de tydeligste eksemplene på sammenbruddet i det nazistiske leirsystemet mot slutten av krigen.

Anne Frank

Anne Frank er blant de mest kjente fangene som døde i Bergen-Belsen.

Etter at familien Frank ble arrestert i Amsterdam, ble Anne først sendt til Auschwitz-Birkenau. Høsten 1944 ble hun og søsteren Margot overført til Bergen-Belsen.

Begge søstrene døde av tyfus i Bergen-Belsen tidlig i 1945, kort tid før leiren ble frigjort.

Anne Franks dagbok, skrevet mens familien levde i skjul i Amsterdam, ble etter krigen et av de mest kjente personlige vitnesbyrdene fra Holocaust.

Leirledelsen

I desember 1944 ble Josef Kramer kommandant i Bergen-Belsen. Han hadde tidligere hatt ledende stillinger i andre konsentrasjonsleirer, blant annet Auschwitz-Birkenau og Natzweiler-Struthof.

Kramer og flere andre medlemmer av leirpersonalet ble arrestert av britiske styrker etter frigjøringen. Flere ble senere stilt for retten for forbrytelser begått i konsentrasjonsleirene.

Frigjøringen 15. april 1945

Britiske styrker frigjorde Bergen-Belsen 15. april 1945.

De møtte en humanitær katastrofe. Omkring 60 000 fanger befant seg i leiren, mange alvorlig syke og utsultede. Tusenvis av døde lå ubegravd i leirområdet.

Britene satte umiddelbart i gang omfattende arbeid med matforsyning, medisinsk behandling og bekjempelse av epidemiene. Likevel døde mange tusen mennesker i ukene etter frigjøringen som følge av sykdom og langvarig underernæring.

Ofrene

Titusenvis av mennesker døde i Bergen-Belsen. Dødsfallene skyldtes først og fremst sult, sykdom, epidemier, mishandling og de katastrofale leveforholdene.

Bergen-Belsen hadde ikke gasskamre og var ikke en utryddelsesleir som Auschwitz-Birkenau, Treblinka eller Sobibor. Likevel ble leiren et sted der svært mange mennesker mistet livet som følge av det nazistiske fangesystemet.

Etter krigen

På grunn av epidemifaren brente britiske styrker ned store deler av den tidligere leiren etter frigjøringen.

Området ble senere utviklet til minnested. Gravsteder og monumenter minner om menneskene som døde her, og dokumentasjon og utstillinger forteller historien om krigsfangeleiren og konsentrasjonsleiren.