Auschwitz II-Birkenau
Byggingen av Auschwitz II-Birkenau begynte i oktober 1941 ved landsbyen Brzezinka, omkring tre kilometer fra hovedleiren Auschwitz I. Landsbyen hadde fått det tyske navnet Birkenau.
Leiren ble opprinnelig planlagt som en stor leir for sovjetiske krigsfanger. Etter hvert fikk Birkenau en helt sentral rolle i nazistenes folkemord på Europas jøder.
Birkenau ble den største delen av Auschwitz-komplekset. Det ble oppført omkring 300 brakker og andre bygninger, og området ble delt inn i en rekke seksjoner som var adskilt med elektriske piggtrådgjerder.
Det fantes egne områder for blant annet menn, kvinner, Roma og Sinti, og en familieleir for jøder deportert fra Theresienstadt.
Sentrum for massedrap
Auschwitz-Birkenau fikk en sentral rolle i gjennomføringen av Holocaust. De fleste jødene som ble deportert til Auschwitz-komplekset, ankom Birkenau.
To provisoriske gasskamre ble tatt i bruk i 1942. Senere ble fire store anlegg med gasskamre og krematorier bygget i Birkenau.
Omkring 90 prosent av menneskene som døde i Auschwitz-komplekset, døde i Birkenau. Det tilsvarer omkring én million mennesker. Det store flertallet av ofrene var jøder.
Også polakker, Roma og Sinti, sovjetiske krigsfanger og mennesker fra en rekke andre grupper ble drept eller døde som følge av sult, sykdom, mishandling og de ekstreme forholdene i leiren.
Norsk historie
Norske fanger i Auschwitz-Birkenau
De fleste av de 772 jødene som ble deportert fra Norge under andre verdenskrig, ble sendt til Auschwitz-Birkenau. Bare 37 av de 772 deporterte overlevde.
Den første store deportasjonen fant sted 26. november 1942, da 529 jøder ble ført om bord på DS Donau i Oslo. Samme dag ble ytterligere 26 deportert med MS Monte Rosa.
Fangene fra Donau ble transportert videre fra Stettin og ankom Auschwitz 1. desember 1942. Ved ankomsten ble familier skilt fra hverandre, og mange ble drept kort tid etter at de kom til leiren.
Den andre store deportasjonen fant sted i februar 1943. 158 jøder ble deportert fra Norge med MS Gotenland og kom til Auschwitz i begynnelsen av mars.
Også norske romer ble deportert til Auschwitz. Norsk digitalt fangearkiv oppgir at 66 norske romer ble deportert til Auschwitz, og at bare fire overlevde.
Deportasjoner fra hele Europa
Jøder fra store deler av det tyskokkuperte Europa og fra land som samarbeidet med Nazi-Tyskland, ble deportert til Auschwitz-Birkenau.
Transportene kom blant annet fra Polen, Ungarn, Frankrike, Nederland, Hellas, Belgia, Slovakia, Italia og Norge. Deportasjonene nådde et voldsomt omfang våren og sommeren 1944, da hundretusener av ungarske jøder ble sendt til Auschwitz.
Seleksjon ved ankomsten
Fra våren 1944 kjørte togene inn på jernbanerampen inne i Birkenau. Ved ankomsten ble mange deporterte utsatt for seleksjon.
SS-leger og andre SS-offiserer avgjorde hvem som skulle registreres som fanger og brukes til tvangsarbeid, og hvem som skulle sendes direkte til gasskamrene.
Familier ble skilt fra hverandre. Barn, eldre og mennesker som ble vurdert som ute av stand til å arbeide, var blant dem som oftest ble sendt direkte til gasskamrene.
Blanche Major – tidsvitne fra Auschwitz
Blanche Major var en av de ungarske jødene som overlevde Auschwitz. Hun ankom Auschwitz-Birkenau sammen med familien 7. juli 1944.
Blanche og søsteren overlevde. Resten av familien ble drept. Senere brukte Blanche Major sine egne erfaringer til å fortelle unge mennesker om Holocaust og konsekvensene av rasisme og menneskeforakt.
Eiendelene ble tatt fra fangene
Bagasje, klær og verdisaker som de deporterte hadde med seg, ble beslaglagt. Store mengder av eiendelene ble sortert i lagerområdet i Birkenau som fangene kalte «Kanada».
Tvangsarbeid og underleirer
Auschwitz-komplekset omfattet etter hvert mer enn 40 underleirer. Fangene ble brukt som tvangsarbeidere i industri, gruvedrift, byggearbeid og landbruk.
Den største industrileiren var Monowitz, også kjent som Auschwitz III. Her ble fangene blant annet brukt som tvangsarbeidere for det tyske industrikonsernet IG Farben.
Opprøret i Birkenau
7. oktober 1944 gjorde fanger i Sonderkommando opprør. Sonderkommando besto hovedsakelig av jødiske fanger som under tvang måtte arbeide ved gasskamrene og krematoriene.
Fangene angrep SS-vaktene og satte fyr på og ødela deler av krematorium IV. Sprengstoffet var blitt smuglet ut fra en våpenfabrikk av kvinnelige jødiske fanger.
Opprøret ble slått ned av SS. De fleste som deltok ble drept, og fire av kvinnene som hadde bidratt med sprengstoff, ble senere henrettet.
Evakuering og dødsmarsjer
Da sovjetiske styrker nærmet seg Auschwitz i januar 1945, forsøkte SS å ødelegge spor etter forbrytelsene. Dokumenter ble brent, og gasskamre og krematorier i Birkenau ble sprengt.
Mellom 17. og 21. januar ble omkring 58 000 fanger evakuert fra Auschwitz-komplekset. Mange ble tvunget ut på dødsmarsjer vestover under ekstreme vinterforhold.
Frigjøringen
27. januar 1945 nådde soldater fra Den røde armé Auschwitz. Omkring 7 000 fanger var blitt etterlatt i Auschwitz I, Birkenau og Monowitz, de fleste syke og sterkt svekket.
27. januar markeres i dag som den internasjonale Holocaustdagen til minne om ofrene for Holocaust.
Ofrene i Auschwitz-Birkenau
Minst 1,1 millioner mennesker ble drept i Auschwitz-komplekset. Omkring én million av dem var jøder. Flertallet av ofrene ble drept i Auschwitz-Birkenau.
Blant ofrene var også titusener av polakker, omkring 20 000 Roma og Sinti, sovjetiske krigsfanger og mennesker fra en rekke andre land og grupper.
Auschwitz-Birkenau står i dag som et av de sterkeste symbolene på Holocaust og nazistenes folkemord.
Kilder og videre lesning
Artikkelen bygger på den tidligere teksten i Aktive Fredsreisers leirbibliotek og er faglig oppdatert med nyere kilder.
- Auschwitz-Birkenau State Museum
- Norsk digitalt fangearkiv – Fanger.no
- United States Holocaust Memorial Museum
- Yad Vashem
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026