Emsland-leirene

15 leirer i Emsland

Emsland-leirene lå i myrområdene nær den nederlandske grensen i Nordvest-Tyskland. Tolv av de 15 leirene lå i dagens Landkreis Emsland og tre i Grafschaft Bentheim.

Leirsystemet utviklet seg gjennom hele nazitiden. Leirene hadde forskjellige funksjoner og var underlagt forskjellige myndigheter. Noen startet som konsentrasjonsleirer, andre som straffangeleirer eller krigsfangeleirer.

Felles for dem var tvangsarbeidet og de brutale forholdene fangene ble utsatt for. Arbeidet i myrene ble et særlig kjennetegn ved Emsland-leirene.

De første leirene i 1933

Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 ble titusener av politiske motstandere arrestert. Fengslene og de provisoriske interneringsstedene ble raskt overfylte.

Våren 1933 besluttet det prøyssiske innenriksdepartementet å opprette leirer i Emsland. De første var Börgermoor, Esterwegen og Neusustrum.

De ble brukt til å internere mennesker i såkalt beskyttelsesarrest uten ordinær rettsbehandling. De fleste av de første fangene var kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsfolk.

Fangene ble tvunget til tungt arbeid med oppdyrking av myrområdene. De kalte seg selv «Moorsoldaten» – myrsoldatene.

«Die Moorsoldaten»

Historien om Emsland-leirene er nært knyttet til sangen «Die Moorsoldaten».

Sangen ble skrevet av politiske fanger i Börgermoor sommeren 1933. Teksten beskrev livet som fange og det harde arbeidet i myrene, men uttrykte samtidig håpet om en framtid i frihet.

Den ble første gang framført av fanger i Börgermoor i august 1933. Leirledelsen forbød snart sangen, men fanger som ble løslatt eller overført tok den med seg videre. «Die Moorsoldaten» ble etter hvert kjent langt utenfor Emsland.

De 15 Emsland-leirene

Leirsystemet omfattet følgende 15 leirer:

• I – Börgermoor
• II – Aschendorfermoor
• III – Brual-Rhede
• IV – Walchum
• V – Neusustrum
• VI – Oberlangen
• VII – Esterwegen
• VIII – Wesuwe
• IX – Versen
• X – Fullen
• XI – Groß Hesepe
• XII – Dalum
• XIII – Wietmarschen
• XIV – Bathorn
• XV – Alexisdorf

Ikke alle leirene eksisterte gjennom hele perioden, og funksjonen til flere av dem endret seg over tid.

Fra konsentrasjonsleirer til straffangeleirer

Da det nazistiske konsentrasjonsleirsystemet ble reorganisert i 1934, opphørte Börgermoor og Neusustrum som konsentrasjonsleirer. De ble overtatt av den prøyssiske justisforvaltningen og brukt som straffangeleirer.

Esterwegen fortsatte som konsentrasjonsleir fram til 1936. Deretter ble også denne leiren en del av systemet av straffangeleirer.

Fram til krigens slutt ble opptil 70 000 mennesker holdt i straffangeleirene. Blant fangene var politiske motstandere, homofile, mennesker nazistene betegnet som «asosiale», straffedømte og etter hvert soldater som var dømt av militære domstoler.

Krigsfangeleirer under krigen

Etter krigsutbruddet i 1939 overtok Wehrmacht flere av leirene og brukte dem som krigsfangeleirer.

Langt over 100 000 krigsfanger fra blant annet Sovjetunionen, Frankrike, Belgia, Polen og Italia ble holdt i Emsland-leirene under andre verdenskrig.

Mange ble satt til tvangsarbeid i myrene, landbruket, veibygging og senere også i krigsindustrien.

De sovjetiske krigsfangene ble behandlet særlig brutalt. Tusenvis døde av sult, sykdom, kulde og mishandling.

Nacht und Nebel-fanger

Under krigen fikk Esterwegen og Börgermoor også en rolle i nazistenes behandling av motstandsfolk fra de okkuperte landene.

Fra 1943 ble såkalte Nacht und Nebel-fanger fra særlig Frankrike og Belgia sendt til Esterwegen. De var arrestert for motstand mot den tyske okkupasjonsmakten og skulle holdes isolert fra omverdenen.

Da Esterwegen ble overfylt, ble flere hundre av disse fangene overført til Börgermoor i 1944.

Tusenvis mistet livet

Det samlede antallet mennesker som ble holdt i Emsland-leirene er vanskelig å fastslå nøyaktig fordi leirene hadde forskjellige funksjoner og fangekategorier gjennom tolv år.

Gedenkstätte Esterwegen oppgir at omkring 80 000 konsentrasjonsleirfanger og straffanger var innom leirsystemet, i tillegg til langt over 100 000 krigsfanger.

Mer enn 20 000 mennesker døde som følge av sult, sykdom, utmattelse, mishandling eller drap.

Slutten på leirsystemet

Våren 1945 nærmet de allierte styrkene seg Emsland. Flere av leirene ble evakuert, og fanger ble flyttet mellom leirene eller drevet bort.

I april 1945 ble fangene i Emsland-leirene frigjort av britiske, kanadiske og polske styrker.

Emsland-leirene i dag

Det er i dag få synlige rester etter de tidligere leirene. Flere av områdene er bebygd eller brukes som jordbruksareal.

Gedenkstätte Esterwegen er det sentrale minnestedet for alle de 15 Emsland-leirene og menneskene som ble holdt fanget der. Minnestedet åpnet i 2011.

Utstillinger, arkivmateriale og informasjon på de tidligere leirområdene dokumenterer hvordan leirsystemet utviklet seg fra de første konsentrasjonsleirene i 1933 til straffange- og krigsfangeleirene under andre verdenskrig.