Neusustrum

En av de tidlige Emsland-leirene

Kort tid etter nazistenes maktovertakelse i 1933 begynte det prøyssiske innenriksdepartementet å planlegge nye fangeleirer i Emsland i Nordvest-Tyskland.

Neusustrum ble bygget som en av disse leirene og sto ferdig 1. september 1933. Den hadde i utgangspunktet kapasitet til 1 000 fanger.

Sammen med Börgermoor og Esterwegen var Neusustrum blant de første konsentrasjonsleirene i Emsland. De første fangene var hovedsakelig politiske motstandere av naziregimet.

Tvangsarbeid i myrene

Fangene ble satt til tungt fysisk arbeid med oppdyrking av myrområdene. Arbeidet besto blant annet av drenering, bygging av veier og stier og uttak av torv.

Avhengig av årstiden måtte fangene arbeide mellom åtte og tolv timer om dagen. Maten var utilstrekkelig i forhold til det harde arbeidet.

SS-vaktene utsatte fangene for fysisk og psykisk mishandling. Da SS i november 1933 ble erstattet først av politi og deretter av SA-vakter, førte det ikke til noen vesentlig bedring av forholdene.

Fra konsentrasjonsleir til straffangeleir

I april 1934 ble Neusustrum avviklet som konsentrasjonsleir. Leiren ble i stedet overtatt av den prøyssiske justisforvaltningen og videreført som straffangeleir.

Dette skiller Neusustrum fra Esterwegen, som fortsatte som konsentrasjonsleir under SS.

I 1937 ble Neusustrum utvidet slik at leiren kunne romme omkring 1 500 fanger.

Fangene

Fram til krigsutbruddet satt både mennesker som var forfulgt av naziregimet av politiske, rasistiske, sosiale eller religiøse grunner og personer dømt for ordinære lovbrudd i Neusustrum.

Under krigen endret sammensetningen av fangene seg. Fra 1940 til slutten av 1942 satt opptil 1 750 polske fanger i leiren. Omkring 70 jødiske fanger er også dokumentert.

Fra 1943 ble hovedsakelig tidligere soldater som var dømt av tyske militærdomstoler, sendt til Neusustrum. I februar 1945 var det fortsatt 281 fanger i leiren.

Dødsfall

Dårlig ernæring, hardt tvangsarbeid og mishandling preget livet i leiren. Det forekom også drap.

Det er registrert 248 dødsfall i de sivile folkeregistrene, men Gedenkstätte Esterwegen understreker at det faktiske antallet døde trolig var høyere.

De døde fra Neusustrum ble gravlagt på kirkegården ved Börgermoor. Området inngår i dag i minnestedet ved Esterwegen.

En del av Emsland-leirene

Neusustrum var én av i alt 15 leirer som nazistene opprettet i Emsland og Grafschaft Bentheim mellom 1933 og 1945.

Leirene hadde forskjellige funksjoner gjennom perioden. Noen var konsentrasjonsleirer, andre straffangeleirer under justisforvaltningen, og fra 1939 ble flere brukt som krigsfangeleirer under Wehrmacht.

Neusustrums historie viser hvordan leirsystemet forandret seg, samtidig som tvangsarbeid, vold og forfølgelse fortsatte under skiftende administrative betegnelser.

Neusustrum i dag

Det er i dag få synlige rester etter de tidligere Emsland-leirene. Ved det tidligere leirområdet i Neusustrum finnes informasjon om stedets historie.

Historien om Neusustrum og de øvrige Emsland-leirene dokumenteres og formidles av Gedenkstätte Esterwegen.