Gusen – Bergkristall

Gusen – en del av Mauthausen-systemet

Gusen lå bare noen kilometer fra konsentrasjonsleiren Mauthausen. Allerede under planleggingen av Mauthausen kjøpte SS granittbrudd i området rundt Gusen.

Fra desember 1939 ble fanger fra Mauthausen brukt til å bygge en ny leir ved Gusen. De første fangene ble permanent innkvartert der i april 1940.

Gusen ble formelt en underleir av Mauthausen, men var fra starten planlagt som et svært stort anlegg. Den opprinnelige kapasiteten var omkring 6 000 fanger – større enn hovedleiren i Mauthausen på dette tidspunktet.

Tvangsarbeid i steinbruddene

De første fangene i Gusen var hovedsakelig polske og spanske fanger som ble overført fra Mauthausen.

Mange ble satt til ekstremt hardt tvangsarbeid i granittbruddene. Fangene arbeidet under forhold preget av sult, mishandling, sykdom og fysisk utmattelse.

Særlig i årene 1940–1942 døde eller ble drept tusenvis av fanger. Gusen ble et av stedene i Mauthausen-systemet med svært høy dødelighet.

Gusen II

Krigens utvikling endret bruken av fangene. Den tyske rustningsindustrien fikk stadig større behov for arbeidskraft og for produksjonsanlegg som kunne beskyttes mot allierte bombeangrep.

I begynnelsen av 1944 startet arbeidet med et enormt underjordisk anlegg ved St. Georgen an der Gusen.

For å huse fangene som skulle bygge tunnelene og senere arbeide i flyproduksjonen, ble leirkomplekset utvidet med Gusen II i mars 1944.

Forholdene i Gusen II var katastrofale. Overlevende har beskrevet leiren som et av de verste stedene de opplevde under hele fangenskapet. Minst 8 600 fanger ble drept eller døde som følge av arbeids- og leveforholdene i Gusen II.

Bergkristall

«Bergkristall» var ikke navnet på selve konsentrasjonsleiren, men kodenavnet på det store underjordiske tunnelanlegget ved St. Georgen an der Gusen.

Anlegget skulle beskytte produksjonen av det tyske jetjagerflyet Messerschmitt Me 262 mot allierte bombeangrep.

Opptil 6 000 konsentrasjonsleirfanger arbeidet samtidig med byggingen. Arbeidet foregikk døgnet rundt under ekstremt tidspress og med omfattende mishandling av fangene.

Allerede høsten 1944 startet produksjonen av flyskrog og andre deler til Me 262 inne i fjellet.

En fabrikk inne i fjellet

Bergkristall ble et av de største underjordiske industriprosjektene som ble bygget med konsentrasjonsleirfanger under krigen.

Ved krigens slutt var omkring åtte kilometer tunneler ferdigstilt. Det utbygde arealet var rundt 50 000 kvadratmeter.

Tusenvis av fanger arbeidet med å grave ut tunnelene, transportere stein og bygge produksjonsanleggene. Andre arbeidet senere direkte i flyproduksjonen.

Arbeidsforholdene var særlig dødelige for fangene som ble satt til selve byggingen av tunnelanlegget.

71 000 deporterte – omkring 36 000 døde

Omkring 71 000 mennesker fra hele Europa ble deportert til Gusen.

De største nasjonale gruppene kom fra Polen og Sovjetunionen. Tusenvis av mennesker kom også fra blant annet Frankrike, Italia, Spania og det tyske riket.

Omkring 36 000 mennesker overlevde ikke fangenskapet. De ble drept eller døde som følge av sult, sykdom, mishandling og de ekstreme arbeidsforholdene.

De siste ukene

Våren 1945 nærmet amerikanske styrker seg Mauthausen og Gusen. Samtidig forsøkte SS å ødelegge dokumenter og andre spor etter forbrytelsene.

Situasjonen i leirene var katastrofal. Overbefolkning, sykdom og matmangel førte til omfattende dødelighet helt fram til frigjøringen.

Den 3. mai forlot de siste SS-mennene Mauthausen og Gusen. Bevoktningen ble overlatt til andre styrker.

Frigjøringen 5. mai 1945

Den 5. mai 1945 nådde en amerikansk rekognoseringsstyrke Gusen og Mauthausen. Gusen var dermed frigjort.

Mer enn 20 000 fanger befant seg i Gusen-komplekset ved frigjøringen. Mange var alvorlig underernærte og syke.

For mange kom frigjøringen for sent. Fanger fortsatte å dø av følgene av fangenskapet i dagene og ukene etterpå.

Gusen og Bergkristall i dag

Etter krigen forsvant store deler av Gusen-leiren. Gusen II ble brent av amerikanske styrker for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.

Overlevende og internasjonale fangeorganisasjoner arbeidet senere for å bevare minnet om leiren. Området rundt den bevarte krematorieovnen ble sikret og utviklet til minnested.

I dag er Gusen Memorial en del av Mauthausen Memorial. Også deler av Bergkristall-anlegget er bevart som historiske spor etter tvangsarbeidet og den underjordiske rustningsproduksjonen.