Mauthausen

Leiren opprettes

Kort tid etter at Østerrike ble innlemmet i det nasjonalsosialistiske Tyskland i mars 1938, besluttet SS å opprette en konsentrasjonsleir ved Mauthausen, omkring 20 kilometer øst for Linz.

De første fangene kom fra Dachau 8. august 1938. Beliggenheten var nært knyttet til granittforekomstene i området. SS-selskapet Deutsche Erd- und Steinwerke ønsket å utnytte fangenes arbeidskraft i steinbruddene.

I de første årene ble Mauthausen og den nærliggende leiren Gusen kjent for ekstremt harde forhold og svært høy dødelighet. Fanger som SS betraktet som særlig uønskede eller farlige, ble sendt hit.

Steinbruddet og Dødstrappen

Steinbruddet Wiener Graben nedenfor hovedleiren ble et av de mest kjente symbolene på Mauthausens brutale tvangsarbeid.

Fangene måtte bryte ut og bære tunge granittblokker. Fra steinbruddet førte en trapp med 186 trinn opp mot leiren. Fangene måtte gjentatte ganger bære stein opp trappen under SS-vaktenes oppsyn.

Arbeidet var ekstremt utmattende. Kombinasjonen av utilstrekkelig mat, dårlige klær, mishandling og tungt fysisk arbeid førte til at mange døde.

Et omfattende leirsystem

Mauthausen utviklet seg etter hvert til sentrum for et omfattende system med mer enn 40 underleirer spredt over store deler av Østerrike.

I krigens andre halvdel ble fangene i stadig større grad brukt som tvangsarbeidere i rustningsindustrien. Underleirer ble opprettet i nærheten av fabrikker, byggeprosjekter og underjordiske produksjonsanlegg.

Blant de største og mest brutale delene av systemet var Gusen, Ebensee og Melk. Ved St. Georgen an der Gusen arbeidet tusenvis av fanger med det underjordiske Bergkristall-anlegget for produksjon av deler til Messerschmitt Me 262.

Fanger fra mer enn 40 nasjoner

Fangene i Mauthausen kom fra store deler av Europa. Blant de største gruppene var polakker, sovjetiske borgere, ungarere, franskmenn, italienere, jugoslaver og spanske republikanere.

Politiske motstandere, jøder, krigsfanger, motstandsfolk og mennesker som nazistene forfulgte av andre grunner, ble internert i leirsystemet. Også kvinner og barn ble etter hvert registrert som fanger.

Totalt ble omkring 190 000 mennesker fengslet i Mauthausen og underleirene mellom august 1938 og mai 1945. Minst 90 000 av dem døde.

Systematiske drap

De fleste ofrene døde som følge av tvangsarbeid, sult, sykdom, manglende medisinsk behandling og mishandling. Samtidig gjennomførte SS også systematiske drap.

Fanger ble skutt, drept med giftinjeksjoner, utsatt for kulde eller sendt til gassing. Fra 1941 bygget SS et gasskammer i hovedleiren Mauthausen.

Minst 3 500 mennesker ble drept i gasskammeret i hovedleiren. Fanger fra Mauthausen-systemet ble også drept i Gusen, i gassvogner og ved drapsanstalten Schloss Hartheim.

De siste månedene

I begynnelsen av 1945 kom titusenvis av fanger til Mauthausen etter evakueringer fra leirer som Auschwitz, Sachsenhausen og Gross-Rosen.

Leirsystemet ble ekstremt overfylt. Matmangel, sykdommer og elendige sanitære forhold førte til massedød. Omtrent halvparten av alle dødsfallene i Mauthausen-systemet fant sted i de siste fire månedene før frigjøringen.

Drapene fortsatte helt til krigens siste dager. Det siste dokumenterte massedrapet i gasskammeret i hovedleiren fant sted 28. april 1945.

Frigjøringen

Den 3. mai 1945 forlot de siste SS-mennene Mauthausen og Gusen. To dager senere, 5. mai, nådde en amerikansk rekognoseringsenhet fram til leirene.

Amerikanske styrker sikret området, og omkring 40 000 fanger i Mauthausen og Gusen ble frigjort. Mange var så svekket av sult og sykdom at de døde i dagene og ukene etter frigjøringen.

Mauthausen i dag

Det tidligere leirområdet er i dag Mauthausen Memorial. Minnestedet bevarer spor etter leiren og dokumenterer historien til hovedleiren og de mange underleirene.

Steinbruddet Wiener Graben og trappen med de 186 trinnene er fortsatt en del av minnestedet og minner om tvangsarbeidet som kostet så mange mennesker livet.