Opprettet da krigen begynte
Stutthof lå ved landsbyen Stutthof, dagens Sztutowo, øst for Gdańsk. De første fangene kom hit 2. september 1939, dagen etter Tysklands angrep på Polen.
I den første perioden var fangene hovedsakelig polakker fra Gdańsk og Pommern. Blant dem var medlemmer av den polske samfunnseliten og andre som de tyske myndighetene betraktet som politiske motstandere.
Fangene ble satt til å bygge ut leiren under svært vanskelige forhold. Etter hvert vokste Stutthof til et omfattende leirsystem med en rekke underleirer og arbeidskommandoer.
Blir konsentrasjonsleir
Stutthof hadde flere administrative betegnelser i de første krigsårene. I januar 1942 ble leiren formelt innlemmet i det sentrale tyske konsentrasjonsleirsystemet.
Deretter ble fangebefolkningen stadig mer internasjonal. Mennesker fra til sammen 28 land ble holdt fanget i Stutthof.
Leiren ble samtidig kraftig utvidet. Det ble bygget nye fangebrakker, verksteder, kjøkken, sanitæranlegg og andre bygninger.
110 000 mennesker i fangenskap
Omkring 110 000 mennesker ble deportert til Stutthof og leirens underleirer i løpet av krigen.
Fangene omfattet polakker, jøder, sovjetiske krigsfanger og mennesker fra en lang rekke andre europeiske land. Både menn, kvinner og barn ble holdt fanget i leirsystemet.
Fangene ble utnyttet som tvangsarbeidere både i selve leiren og i virksomheter og underleirer knyttet til Stutthof.
Sult, sykdom og tvangsarbeid
Livet i Stutthof var preget av sult, sykdom, utilstrekkelige sanitærforhold, vold og hardt tvangsarbeid.
Epidemier spredte seg raskt i de overfylte brakkene. Situasjonen ble særlig alvorlig i 1944, da store transporter med nye fanger kom til leiren samtidig som forsyningssituasjonen ble stadig dårligere.
Henrettelser fant sted gjennom hele leirens historie. Fanger ble skutt, hengt eller drept på andre måter, og mange døde som følge av sult, sykdom og arbeidsforholdene.
Jødiske fanger og massedrap
Fra sommeren 1944 fikk Stutthof en stadig større rolle i nazistenes forfølgelse og drap på jøder. Store transporter med jødiske fanger kom til leiren etter hvert som leirer lenger øst ble evakuert.
Omkring 50 000 jøder ble holdt fanget i Stutthof. Stutthof-museet anslår at omkring 27 000 av dem ikke overlevde.
Et gasskammer som opprinnelig var bygget for desinfeksjon, ble fra midten av 1944 brukt til å drepe fanger. Andre ble drept ved skyting, injeksjoner eller døde som følge av de ekstreme forholdene i leiren.
Norsk historie
De norske fangene i Stutthof
Flere hundre nordmenn ble deportert til Stutthof. Den største gruppen besto av norske politifolk.
Den 16. august 1943 gjennomførte det tyske sikkerhetspolitiet en landsomfattende aksjon mot norsk politi. Omkring 500 politifolk ble arrestert.
I desember 1943 ble 271 av dem sendt fra Grini til Stutthof. De ble plassert i en egen del av leiren som ble kalt Germanerleiren.
Politifolkene ble utsatt for press for å melde seg til tysk tjeneste, men gruppen holdt stand mot forsøkene på å få dem til å samarbeide.
Nye norske fanger i 1944
I august 1944 kom ytterligere en gruppe norske politiske fanger fra Grini til Stutthof.
Transporten besto av 45 menn og 18 kvinner som var arrestert for ulike former for motstandsarbeid. I motsetning til politifolkene ble disse plassert blant fangene i hovedleiren og satt til tvangsarbeid.
De norske politifolkene i Germanerleiren hadde dermed en annen fangestatus og noe bedre forhold enn mange av fangene i hovedleiren.
Eilert Bekkelund forteller
Eilert Bekkelund fra Gjøvik var blant de norske fangene i Stutthof. Han beskrev senere en hverdag med svært lange dager, lite mat og stadige henrettelser.
Bekkelunds beretning forteller at fangene måtte stå opp allerede klokken fire om morgenen og at matrasjonene var svært små. Han beskrev også hvordan henginger ble gjennomført på appellplassen, mens de øvrige fangene ble tvunget til å være vitner.
Vitnesbyrd som dette gir et bilde av hvordan sult, utmattelse og frykt preget hverdagen i leiren.
Dødsmarsjene
Da Den røde armé nærmet seg vinteren 1945, besluttet SS å evakuere Stutthof og leirens underleirer.
Den 25. januar begynte landevakueringen. Omkring 33 000 fanger fra hovedleiren og underleirene ble sendt vestover under ekstreme vinterforhold.
Fangene hadde lite mat og utilstrekkelige klær. Mange døde av kulde, sult og sykdom, mens andre ble drept underveis. Stutthof-museet anslår at omkring 17 000 mennesker mistet livet under landevakueringen.
Norsk historie
Nordmennene på dødsmarsj
De Hvite Bussene kom ikke fram til Stutthof. De norske fangene måtte derfor også forlate leiren under evakueringen.
Mange ble spredt mellom forskjellige steder og oppsamlingsleirer under krigens siste måneder. For de norske fangene ble hjemreisen derfor annerledes og mer langvarig enn for mange av skandinavene som ble hentet ut av andre konsentrasjonsleirer med De Hvite Bussene.
De fleste av de norske overlevende kom først tilbake til Norge i juni 1945.
Evakuering over Østersjøen
Stutthof ble ikke tømt under dødsmarsjene i januar. Flere tusen fanger var fortsatt igjen.
Den 25. april 1945 begynte en ny evakuering, denne gangen sjøveien. Mer enn 9 000 fanger ble sendt ut fra området.
Forholdene under transportene var katastrofale. Stutthof-museet anslår at omkring halvparten av fangene som ble omfattet av sjøevakueringen, ikke overlevde.
Frigjøringen 9. mai 1945
Om morgenen 9. mai 1945 nådde soldater fra Den røde armés 48. armé fram til Stutthof.
Da var nesten alle fangene allerede blitt sendt bort. Omkring 150 fanger befant seg fortsatt på leirområdet.
Stutthof hadde da vært i drift i 2 077 dager – fra de første fangene kom 2. september 1939 til frigjøringen etter Tysklands kapitulasjon.
Stutthof i dag
Stutthof Museum ble opprettet i 1962 på deler av det tidligere leirområdet.
På minnestedet finnes blant annet bevarte fangebrakker, krematoriet, gasskammeret, vakttårn og andre spor etter leiren.
Museet arbeider med forskning, dokumentasjon og formidling av historien til fangene fra Stutthof og leirens omfattende system av underleirer.
Kilder og videre lesning
Stutthof Museum – leirens historie
Stutthof Museum – museets historie
Nasjonalarkivet – Politifolk i Tyskland
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026