Vaivara

Vaivara opprettes

SS opprettet konsentrasjonsleiren Vaivara 15. september 1943 i det tyskokkuperte Estland. Opprettelsen skjedde samtidig som nazistene likviderte de gjenværende jødiske ghettoene i Litauen og andre deler av Baltikum.

Tusenvis av jøder som fortsatt ble regnet som arbeidsføre, ble deportert til leirer i Estland. Vaivara ble administrativt sentrum for et nettverk av leirer som ble opprettet forskjellige steder i landet.

Et nettverk av leirer

Vaivara var ikke bare én enkelt leir. I løpet av 1943 og 1944 omfattet systemet omkring 20 hoved- og underleirer som eksisterte i kortere eller lengre perioder.

Blant de større leirene var Klooga, Ereda, Kiviõli og leirene ved Vaivara og Viivikonna. Leirene var spredt over store deler av det nordøstlige Estland.

Vaivara fungerte også som mottaks- og fordelingssted. Fanger som kom til Estland, kunne bli registrert og vurdert her før de ble sendt videre til andre arbeidsleirer.

Jødiske fanger fra andre land

De aller fleste fangene i Vaivara-systemet var jøder som var deportert til Estland fra andre tyskokkuperte områder.

En stor del kom fra de litauiske ghettoene, blant annet Vilnius og Kaunas. I august og september 1943 deporterte tyske myndigheter omkring 8 000 jøder fra Vilnius til leirer i Estland. Også jøder fra andre områder ble sendt til Vaivara-systemet.

Omkring 10 000 jøder passerte gjennom Vaivara-leirene. Ved årsskiftet 1943–1944 var mer enn 9 000 fanger internert i leirsystemet.

Tvangsarbeid og harde leveforhold

Fangene ble først og fremst utnyttet som tvangsarbeidere. Mange arbeidet i den estiske oljeskiferindustrien, som var viktig for den tyske krigsøkonomien.

Andre ble satt til blant annet byggearbeid, transport og arbeid knyttet til militære anlegg.

Arbeidet var tungt, samtidig som fangene fikk for lite mat og levde under dårlige hygieniske forhold. Sykdommer og epidemier spredte seg raskt, særlig vinteren 1943–1944.

Minst 1 500 jødiske fanger hadde dødd i Vaivara-systemet innen utgangen av juni 1944. Omtrent like mange fanger som var blitt arbeidsudyktige, var sendt til leirer utenfor Estland der de ble drept.

Seleksjoner

Fangene ble utsatt for gjentatte seleksjoner. Mennesker som på grunn av sykdom, sult eller utmattelse ikke lenger ble vurdert som arbeidsføre, risikerte å bli skilt ut.

Noen ble drept i Estland, mens andre ble deportert videre til andre leirer. Fangens verdi for SS var i stor grad knyttet til evnen til å utføre tvangsarbeid.

Leirsystemet avvikles

Da sovjetiske styrker rykket vestover i 1944, begynte SS å avvikle leirene i Estland og flytte fangene bort fra fronten.

Fanger ble sendt vestover, blant annet til konsentrasjonsleiren Stutthof ved Østersjøen. Andre ble tvunget ut på evakueringer under svært harde forhold.

Vaivara-systemet ble dermed gradvis oppløst gjennom 1944. Opplysningen i eldre framstillinger om at hele leirsystemet ble avviklet allerede i februar 1944, gir derfor ikke et riktig bilde av utviklingen.

Massakren i Klooga

Klooga var en av underleirene i Vaivara-systemet. Da Den røde armé nærmet seg i september 1944, forsøkte SS å fjerne fangene og sporene etter forbrytelsene.

Den 19. september 1944 ble omkring 2 000 fanger i Klooga skutt. De fleste var jøder. Likene ble lagt på store bål, men den raske sovjetiske framrykningen gjorde at gjerningsmennene ikke rakk å brenne alle kroppene.

Da sovjetiske styrker kom fram kort tid senere, fant de ofrene og de uferdige likbålene. Fotografier fra Klooga ble senere viktig dokumentasjon av nazistenes forbrytelser i Estland.

Vaivara i ettertid

Vaivara-systemet viser hvordan nazistenes konsentrasjonsleirsystem ble utvidet østover i krigens siste år, samtidig som jødiske fanger ble utnyttet som tvangsarbeidere for den tyske krigsøkonomien.

Historien om Vaivara er også tett knyttet til Holocaust i Estland. Den estiske jødiske befolkningen var i all hovedsak blitt drept eller hadde flyktet før leirsystemet ble etablert. Fangene som senere fylte Vaivara og underleirene, var derfor i stor grad deportert til Estland fra andre land.