Vught (Herzogenbusch)

SS-konsentrasjonsleiren i Nederland

Byggingen av leiren ved Vught startet i 1942. De første fangene kom i januar 1943, mens anlegget ennå ikke var ferdig. Fangene måtte selv delta i arbeidet med å bygge ut leiren.

Det offisielle navnet var Konzentrationslager Herzogenbusch. Leiren var direkte underlagt SS' sentrale konsentrasjonsleirsystem og var den eneste SS-konsentrasjonsleiren av denne typen i Nederland.

Forholdene var svært dårlige fra starten. Kulde, sult, sykdom, hardt arbeid og mishandling rammet fangene, og mange døde allerede i leirens første måneder.

Mer enn 32 000 fanger

Mer enn 32 000 mennesker satt fengslet i Vught i kortere eller lengre tid. Blant fangene var jøder, politiske fanger og motstandsfolk, gisler, Jehovas vitner og mennesker som nazistene hadde kategorisert som kriminelle eller «asosiale».

Fangene kom hovedsakelig fra Nederland, men også fra en rekke andre europeiske land. Det nederlandske minnestedet Nationaal Monument Kamp Vught oppgir blant annet Norge blant landene fangene kom fra.

Flere avdelinger i leiren

Vught bestod av flere avdelinger med forskjellige funksjoner. Den største var Schutzhaftlager, der blant annet politiske fanger, motstandsfolk og andre som var satt i såkalt beskyttelsesarrest, satt fengslet.

Det fantes også en egen gjennomgangsleir for jødiske fanger, en kvinneavdeling og avdelinger for gisler og andre grupper av fanger.

For mange ble Vught et midlertidig fangested. De ble senere deportert videre til andre konsentrasjons- og utryddelsesleirer.

Jødiske fanger og deportasjoner

Mer enn 12 000 jødiske menn, kvinner og barn satt i Vught. For de fleste var oppholdet midlertidig før de ble deportert videre.

Mange ble sendt via gjennomgangsleiren Westerbork til leirer i det okkuperte Polen. Blant de mest kjente deportasjonene fra Vught var transportene 6. og 7. juni 1943.

Nesten 1 300 jødiske barn ble da sendt bort sammen med en eller begge foreldrene. Transportene gikk via Westerbork til Sobibór. Til sammen ble 3 014 mennesker deportert i disse transportene. Nesten alle ble drept kort tid etter ankomsten.

Tvangsarbeid

Tvangsarbeid var en sentral del av fangenskapet. Fangene arbeidet både inne i leiren og i arbeidskommandoer utenfor. Arbeidet ble i økende grad knyttet til den tyske krigsøkonomien.

En av de mest kjente arbeidskommandoene var Philips-Kommando. Fra 1943 arbeidet fanger for Philips med produksjon av blant annet radioutstyr og lommelykter.

Forholdene i Philips-Kommando skilte seg på enkelte områder fra andre arbeidskommandoer. Philips forsøkte blant annet å skaffe fangene ekstra mat og bedre arbeidsforholdene.

Bunkerdramaet

En av de mest kjente forbrytelsene i Vught fant sted i januar 1944 og er blitt kjent som bunkerdramaet.

Som kollektiv straff ble 74 kvinnelige fanger presset sammen i én liten celle i leirfengselet, den såkalte bunkeren. De ble holdt der gjennom natten under ekstrem trengsel og med svært lite luft.

Da døren ble åpnet neste morgen, var ti av kvinnene døde. Hendelsen vakte sterke reaksjoner også utenfor leiren.

Dødsfall og henrettelser

Sult, sykdom, mishandling og de harde leveforholdene kostet mange mennesker livet. Nationaal Monument Kamp Vught har dokumentert minst 749 menn, kvinner og barn som døde i leiren.

Leiren hadde også et rettersted i skogen i nærheten. I løpet av noen få måneder i 1944 ble 329 menn skutt der.

Mange av de henrettede var motstandsfolk. I dag står et monument på retterstedet med navnene på mennene som ble skutt.

Leiren tømmes

Etter de alliertes framrykking gjennom Frankrike og Belgia sommeren 1944 nærmet fronten seg Nederland. SS begynte derfor å tømme Vught.

Den 5. og 6. september 1944 ble de gjenværende konsentrasjonsleirfangene deportert til Tyskland. Omkring 2 900 menn ble sendt til Sachsenhausen og omkring 650 kvinner til Ravensbrück.

Med disse transportene opphørte Konzentrationslager Herzogenbusch som konsentrasjonsleir.

Kamp Vught i dag

Deler av det tidligere leirområdet fikk andre funksjoner etter krigen, men viktige spor etter konsentrasjonsleiren er bevart.

Nationaal Monument Kamp Vught formidler i dag historien om fangene og leiren. På området finnes blant annet rekonstruerte deler av leiren, vakttårn, krematoriet og den tidligere leirfengselsbygningen.

Brakke 1B er den siste gjenværende autentiske leirbrakken fra konsentrasjonsleiren. Retterstedet i skogen utenfor leiren er også bevart som minnested.