Ferramonti di Tarsia

Internering i det fascistiske Italia

Etter at Italia gikk inn i andre verdenskrig i juni 1940, opprettet det fascistiske regimet en rekke interneringssteder for mennesker som myndighetene betraktet som politisk eller sikkerhetsmessig uønskede.

Ferramonti di Tarsia ble opprettet i Calabria i Sør-Italia og utviklet seg til den største av landets sivile interneringsleirer.

En stor del av de internerte var utenlandske jøder som hadde søkt tilflukt i Italia eller befant seg i områder under italiensk kontroll. Også andre utenlandske statsborgere og flyktninger ble internert i Ferramonti.

Jødiske flyktninger og internerte

Jødene utgjorde den største gruppen i Ferramonti. Mange hadde allerede flyktet fra forfølgelse i Tyskland, Østerrike og andre deler av Europa før de ble internert av italienske myndigheter.

Interneringen innebar tap av frihet og stor usikkerhet om framtiden. De internerte kunne ikke selv bestemme hvor de skulle bo eller når de kunne forlate leiren.

Ferramonti var likevel ikke organisert etter samme system som de nazistiske konsentrasjonsleirene. De internerte ble ikke utsatt for et systematisk program med slavearbeid og massedrap.

Livet i Ferramonti

Forholdene var vanskelige, særlig på grunn av varme, sykdom, utilstrekkelige sanitærforhold og mangel på enkelte nødvendighetsvarer. Samtidig hadde de internerte større frihet enn fanger i de nazistiske leirene.

De kunne motta post og pakker og hadde en viss kontakt med omverdenen. Hjelpeorganisasjoner kunne arbeide i leiren og bidra med mat, medisiner og annen støtte.

De internerte organiserte også sitt eget samfunn. Det ble etablert undervisning, religiøst liv og kulturelle aktiviteter. Leger og annet helsepersonell blant de internerte bidro til behandlingen av syke.

Ikke en utryddelsesleir

Det er viktig å skille Ferramonti fra konsentrasjons- og utryddelsesleirene som Nazi-Tyskland etablerte i Tyskland og det okkuperte Europa.

Ferramonti var en interneringsleir opprettet av det fascistiske Italia. Menneskene som satt der var fratatt friheten som følge av regimets politikk, men leiren var ikke opprettet for systematisk utnyttelse og tilintetgjørelse av fangene.

De jødiske internerte i Ferramonti ble heller ikke deportert fra leiren til Auschwitz eller andre nazistiske utryddelsesleirer.

Italia bryter med Tyskland

Sommeren 1943 falt Mussolinis fascistiske regime. Den nye italienske regjeringen inngikk våpenhvile med de allierte, og denne ble offentliggjort 8. september 1943.

Tyske styrker rykket raskt inn og okkuperte store deler av Nord- og Sentral-Italia. Der begynte arrestasjonene og deportasjonene av jøder til nazistenes leirer.

Ferramonti lå langt sør i Italia og kom ikke under tysk kontroll.

Frigjort i september 1943

Britiske styrker nådde Ferramonti i september 1943. De internerte var dermed blant de første jødiske fangene i Europa som ble frigjort av de allierte.

Mange valgte likevel å bli i Ferramonti en periode etter frigjøringen. Krigen fortsatte, store deler av Europa var fortsatt okkupert, og mange hadde ikke noe hjem det var mulig å vende tilbake til.

Ferramonti fortsatte derfor en tid som et sted for flyktninger og fordrevne mennesker, nå under helt andre forhold enn under det fascistiske regimet.

Ferramonti i dag

Historien om Ferramonti viser en annen del av Europas leirhistorie enn den vi møter i de nazistiske konsentrasjons- og utryddelsesleirene.

Området ved Tarsia er i dag et minnested for menneskene som ble internert der og for historien om jødisk forfølgelse og internering under det fascistiske regimet i Italia.