Leiren opprettes
Heinrich Himmler ga under et besøk i Lublin 20. juli 1941 ordre om å opprette en leir i området. Den lokale SS- og politisjefen Odilo Globocnik fikk ansvaret for gjennomføringen.
Planen var først en leir for mellom 25 000 og 50 000 fanger som skulle brukes som tvangsarbeidere for SS og politiet. Leiren fikk betegnelsen Kriegsgefangenenlager der Waffen-SS Lublin.
Byggingen startet i oktober 1941. Blant de første fangene var sovjetiske krigsfanger. De ble satt til å bygge leiren under katastrofale forhold, og svært mange døde av sult, sykdom og mishandling.
Fra krigsfangeleir til KL Lublin
Leirens funksjon utviklet seg raskt. Den ble brukt for sovjetiske krigsfanger, jøder, polske politiske fanger og andre grupper som ble forfulgt av det nazistiske regimet. Kvinner ble internert fra oktober 1942, og også barn ble holdt fanget i Majdanek.
Den 16. februar 1943 fikk leiren formelt navnet Konzentrationslager Lublin – KL Lublin. Navnet Majdanek, som i dag er langt bedre kjent, kom fra lokalbefolkningens navn på området.
Fangene kom fra nærmere 30 land. Jøder var den største gruppen, etterfulgt av polakker. Store grupper kom også fra Sovjetunionen, særlig fra Belarus, Ukraina og Russland.
Sult, sykdom og tvangsarbeid
Forholdene i Majdanek var svært dårlige. Fangene hadde utilstrekkelig tilgang på mat, vann, klær og medisiner. Overfylte og primitive brakker bidro til epidemier og høy dødelighet.
Fangene ble satt til hardt tvangsarbeid både i og utenfor leiren. Sult, sykdom, mishandling og utmattelse tok livet av tusenvis.
Samtidig foregikk planlagte drap. Fanger ble skutt, hengt, slått i hjel eller drept med giftinjeksjoner. Fra september 1942 ble også gasskamrene tatt i bruk.
Massedrapene
Majdanek var både konsentrasjonsleir, tvangsarbeidsleir og et sted for systematiske massedrap. Omkring halvparten av dem som døde i leiren, ble drept i organiserte drapsaksjoner – ved skyting eller i gasskamrene.
Gasskamrene ble tatt i bruk høsten 1942. Både Zyklon B og karbonmonoksid ble brukt til å drepe mennesker.
Likene etter de døde og drepte ble først gravlagt, senere brent på åpne bål eller i krematorieovner. Dette var også en del av forsøket på å fjerne sporene etter forbrytelsene.
Aktion Erntefest
Den største enkeltstående massakren i Majdaneks historie fant sted 3. november 1943 under Aktion Erntefest – «Operasjon Høstfest».
Omkring 18 000 jøder fra Majdanek og arbeidsleirene i Lublin ble skutt i grøfter ved leiren i løpet av denne ene dagen.
Drapene i Majdanek var en del av en større aksjon i Lublin-distriktet. Omkring 42 000 jøder ble drept i Majdanek, Trawniki og Poniatowa 3. og 4. november 1943.
Fangene og ofrene
Statens museum på Majdanek anslår i dag at omkring 130 000 mennesker ble deportert til leiren. Mellom 74 000 og 80 000 av fangene var jøder, mens omkring 35 000 var polakker.
Nær 80 000 mennesker mistet livet i Majdanek. Omkring 60 000 av ofrene var jøder.
Tidligere ble det oppgitt langt høyere dødstall for Majdanek. Senere forskning, basert på blant annet transportlister, fangedokumenter og andre arkivkilder, har ført til at anslagene er betydelig redusert.
Norsk tilknytning
14 norske fanger i Majdanek
I januar 1944 ble 14 norske fanger sendt fra Sachsenhausen til Majdanek. De var blant en gruppe håndverkere som ble valgt ut til en arbeidskommando.
Blant nordmennene var brødrene Arne og Johannes Brattli fra Notodden og Alf Monrad Knudsen fra Son. Arne Brattli hadde vært arrestert siden mars 1943 og satt på Grini før han ble sendt videre til Sachsenhausen.
Arne Brattli fortalte senere om den seks dager lange transporten østover i kuvogner og om det brutale møtet med Majdanek. Fangene ble fratatt klær og personlige eiendeler og møtte en leir preget av kulde, sult, sykdom og ekstrem vold.
Alf Monrad Knudsen beskrev hvordan dagen begynte tidlig med vask i iskaldt vann og deretter appell. Fangene kunne bli stående i timevis mens SS kontrollerte at antallet stemte. Også døde fanger måtte bæres ut slik at de kunne telles.
Beretningene fra de norske fangene gir et nært førstehåndsinnblikk i livet i Majdanek og er en viktig del av Aktive Fredsreisers tidsvitnehistorie.
Evakueringen i 1944
Da Den røde armé rykket vestover våren 1944, begynte SS å evakuere Majdanek. Fra april ble tusenvis av fanger sendt til andre konsentrasjonsleirer lenger vest.
Den siste store evakueringen fant sted 22. juli 1944. Omkring 800 Majdanek-fanger ble ført ut av leiren og senere sendt videre til Auschwitz.
SS forsøkte å ødelegge spor etter forbrytelsene, men den raske sovjetiske framrykningen gjorde at store deler av leiranlegget ble stående.
Den røde armé kommer til Majdanek
Sovjetiske styrker gikk inn på leirområdet 24. juli 1944. Majdanek var dermed en av de første store nazistiske konsentrasjonsleirene som ble overtatt av allierte styrker.
Fordi mye av infrastrukturen fortsatt sto igjen, kunne omverdenen raskt se fysiske spor etter forbrytelsene som hadde funnet sted der.
Majdanek i dag
Allerede høsten 1944 ble det opprettet museum på det tidligere leirområdet. Statens museum på Majdanek arbeider i dag med å bevare området, dokumentere ofrenes historie og formidle kunnskap om leiren og Holocaust.
Majdanek er spesielt fordi store deler av det opprinnelige leirområdet og flere bygninger er bevart, blant annet brakker, gasskamre og krematorium.
Kilder og videre lesning
Państwowe Muzeum na Majdanku – Statens museum på Majdanek
Statens museum på Majdanek – leirens historie
Statens museum på Majdanek – Extermination
Aktive Fredsreiser – Arne Brattli
Aktive Fredsreiser – Alf Monrad Knudsen
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026